Kvenene var meget tidlig ute i Karasjok. Så har da også få områder i Finnmark så mye storvokst furuskog som denne kommunen. (Illustrasjonsfoto: Anders Beer Wilse/Norsk Teknisk Museum)
Karasjok er sentrum for det som kalles en historisk rettsak. Utfallet avgjør hvem som har retten til jakt og fiske innenfor kommunens grenser.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Var det samer eller kvener som var først i Karasjok? Det kan avgjøre eiendomsretten», skriver iFinnmark i anledning en tre uker lang rettssak som startet mandag denne uken.
Bakgrunnen er at dagens grunneier, all-eide Finnmarkseiendommen (FeFo), er stevnet av to ulike lokale grupper. Den ene krever rettighetene på vegne av samtlige innbyggere i kommunen, den andre fremmer kravet på vegne av kun dem som er av samisk slekt.
NRK Troms og Finnmark skriver i denne saken at den historisk bruken og styringen av området avgjør hvem som har opparbeidet rettigheter.
– Karasjok har vært et samisk område fra veldig langt tilbake. Det er samene som har stått for en altomfattende bruk av utmarksressursene opp gjennom tidene, sier Andreas Brønner, advokat for den samiske gruppen.
Etter internasjonale regler om urfolk skal de dermed få anerkjent eiendomsretten. Men Karasjok har også vært preget av kvensk bosetting i svært lang tid. Brønner sier overfor NRK at det ikke endrer det store bildet.
– Den kvenske befolkningen på den tiden ble etter hvert assimilert og en del av den samiske befolkningen, sier han.
Avgjørelsen kan medføre at Karasjoks befolkning, eller deler av den, kan få både i pose og sekk når det kommer til jakt og fiske. Dette fordi deres tilgang til resten av Finnmark vil være den samme, samtidig som de altså kan få eksklusive rettigheter i hjemkommunen. Saken vil bli en prøvestein for andre områder og kommuner i fylket, og har også meget stor betydning for tilreisende jegere og fiskere.
