Denne artikkelen ble publisert i Ruijan Kaiku 5. april 1996. 

Joka neljäs finmarkkulainen on suomalaista alkuperää-joka viidessaamelaista. Tärna käy ilmi sydän- ja verisuonitautien tuikimuksesta, joka tehtiin Finmarkussavuosina 1987–88.

Flere av finsk ætt enn av samisk i Finnmark

Skrevet av Tore Figenschau

I Finnmark oppgir hver fjerde innbygger at han eller hun er av finsk avstamning. Hver femte innbygger mener å være av samisk avstamning. Dette framgår av en rapport fra hjerte- karundersøkelsen som ble gjennomført i fylket i 1987–88. Resultatene er lagt fram i IMS-skriftserie nr. 28 som utgis av Universitetet i Tromsø.

Er to eller flere av Deres besteforeldre av finsk ætt? Er to eller flere av besteforeldrene Deres av samisk ætt?

Det var de to spørsmålene om etnisitet deltakene i undersøkelsene ble invitert til å svare på. Resultatene viser, som venta, store forskjeller kommunene imellom. I kystkommuner som Vadsø svarer 44 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene ja på spørsmålet om finske besteforeldre, mens bare henholdsvis 8 og 12 prosent svarer ja på spørsmålet om to eller flere av besteforeldrene var av samisk ætt. I en innlandskommune som Karasjok svarer 81 prosent av mennene og 86 prosent ja på spørsmålet om to eller flere av besteforeldrene var av samisk ætt, mens tallene er henholdsvis 22 Og 20 prosent når det gjelder finsk.

Det er altså Vadsø, også kalt kven hovedstaden, som har flest innbyggere som oppfatter seg å være av finsk ætt. I Porsanger oppgir 33 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene at de er av finsk ætt. I Tana oppgir 36 prosent av mennene og 38 prosent av kvinnen at de er av finsk ætt. For Nesseby er tallene 36 prosent både for menn og kvinner, og for Sør-Varanger henholdsvis 35 prosent og 37 prosent.

Hver fjerde av finsk ætt

Totalt er det altså en større andel av finnmarkingene som oppfatter seg som finskættede enn som samisk ættede. Av de 9239 mennene som svarte på spørsmålet, mener 24 prosent å være av finsk ætt. Av kvinnene oppgir 25 prosent å være av finsk ætt. L alt var det 8978 kvinner som svarte på spørsmålet 20 prosent av de 9232 mennene som svarte på spørsmålet, oppgav å være av samisk ætt, mens andelen av de 8969 kvinnene som svarte, var 21 prosent.
Lavest andel av finsk avstamning var det i Hasvik, hvor bare sju prosent av mennene og 10 prosent av kvinnene oppgav å være av finsk ætt.
Lavest andel av samisk avstamning var det Vardø, hvor bare fire prosent av mennene og sju prosent av kvinnene oppgir at de er av samisk ætt.

Liten forskjell mellom aldersgruppene

Undersøkelsen er gjort blant personer i aldersgruppa 20 62 år, og resultatene viser liten forskjell mellom de ulike aldersgruppene. Blant kvinnene er det flest som oppgir å være av finsk ætt i aldersgruppa 30—34 år, med 26,7 prosent. Lavest er andelen i aldersgruppa 25–29 år, med 20,0 prosent. Blant mennene er det flest som oppgir å være av finsk ætt i alders gruppa 20—24 år, med 26,6 prosent. Lavest er den i aldersgruppa 40–44 år, med 20,8 prosent. Andelen kvinner som oppgir å være av samisk ætt er høyest i alders gruppa 35–39 år, med 26,4 prosent. Lavest er den i aldersgruppa 25–29 år, med 16,8 prosent For mennenes vedkommende er andelen som opp gir å være av samisk ætt høyest i aldersgruppa 30–34 år, med 26,6 prosent mens den er lavest i aldersgruppa 40–44 år, med 16,4 prosent.

Også i Troms

Ruijan Kaiku kjenner til at det ble gjennomført en tilsvarende undersøkelse i Troms i 1991, Troms I, der de samme to spørsmålene ble stilt dem som deltok i undersøkelsen. Vi har forsøkt å få tak i tallmaterialet på Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø (ISM). Anders Forsdahl visste at materialet fantes, men ikke hvor. Han henviste til Olav Helge Førde eller Kåre Bønaa ved samme institutt. Førde henviste til Bjarne Koster Jacobsen, som igjen viste til Ester Fjellheim som rett person. Hun har imidlertid slutta ved ISM, men da det til slutt ryktes oss å fa tak i henne, kunne hun opplyse at det er Statens helseundersøkelse som sitter på materialet. Til neste nummer av avisa håper vi å kunne bringe de tilsvarende tallene for Troms fylke.

 

I den påfølgende utgivelsen av Ruijan Kaiku, utgitt 19. april 1996, har det fortsatt ikke lykkes journalist Tore Figenschau å få tak i resultatene av denne undersøkelsen:

«Hemmelige» forskningsresultater

En del av resultatene fra Troms I-undersøkelsen ligger vel forvart på Universitetet i Tromsø uten at det er mulig for interesserte å skaffe seg innsyn. De som deltok i undersøkelsen, ble blant annet spurt om to eller flere av besteforeldrene var av henholdsvis finsk eller samisk ætt. Men hva deltakerne svarte, har det ikke mulig å få vite.

– Jeg er skremt over at det skal være så vanskelig å få innsyn i resultatene fra en undersøkelse som er gjort for offentlige midler.

Det sier Egil Sundelin, fungerende leder i Norske Kveners Forbund, i en kommentar til at det til nå ikke har vært mulig for Ruijan Kaiku eller andre å få innsyn i resultatene fra undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjort i 1991.

Ruijan Kaiku brakte i forrige nummer resultater fra Finnmark 111-undersøkelsen, hvor deltakerne også ble bedt om å svare på disse to spørsmålene. Resultatene viser at hver fjerde finnmarking mener å være av finsk ætt, mens hver femte mener å ha samiske røtter.

Egil Sundelin reagerer sterkt på måten universitetet opptrer på i denne saka, og sier at det minner om den forskninga som ble gjort på samer og kvener rundt århundreskiftet.

Han legger til at det er stor interesse for disse resultatene, og av stor viktighet at de offentliggjøres.

Ruijan Kaiku tok før påske kontakt med institutt for samfunnsmedisin (ISM) vecl UiTø, som sitter med resultatene fra undersøkelsen, som omfatter pérsoner randt 40 år i Troms. Ved ISM opplyste Bjarne Koster Jacobsen at det er Ester Fjellheim som har arbeidet med disse spørsmålene, men at hun har slutta ved ISM. Ester Fjellheim bekrefter at hun har hatt dette som sitt arbeidsfelt, men sier at hun enda ikke har fått skrevet ferdig en sluttrapport. Hun mener imidlertid at det har skjedd en overrapportering av finsk opphav i denne undersøkelsen, og har derfor foretatt en evaluering av svarene, og dessuten gjennomført en intervjurunde blant deltakerne i undersøkelsen der hun også har spurt om hjemmespråk hos besteforeldrene.

Fjellheim mener at når mange har svart at de er av finsk ætt, kommer det av at nasjonalitet har spilt en rolle. Det gir finsk høyere status enn samisk blant deltakerne i undersøkelsen. Dessuten er det ifølge Fjellheim vanskelig å svare ja på samisk ætt i samiske fjordstrøk fordi mange forbinder samisk med reindrift.

Men når det gjelder hva deltakerne svarte på de opprinnelige spørsmålene, henviser Fjellheim til Statens helseundersøkelser (SHU).

Overlege Lund Larsen ved Statens helseundersøkelser opplyser imidlertid at spørsmålene om samisk eller finsk ætt er spørsmål som ISM i Tromsø ville ha med, og at det er ISM som har resultatene fra denne delen av undersøkelsen, og ikke SHU. Ta kontakt med Egil Arne sen ved ISM, anbefaler Lund Larsen.

Vi har nok dataene liggende på ei datafil hos oss, men det er Ester Fjellheim som har analysert resultatene, og som derfor er pliktig til å svare, sier Arnesen.

Men på telefonen til Ester Fjellheim er det bare en telefaks som svarer når vi på nytt forsøker å ringe henne. Da dette nummeret av Ruijan Kaiku gikk i trykken, hadde det ikke lyktes å få kontakt med henne.