Det lille badstueteltet har plass til tre personer. Ekstra lang pipe sørger for god trekk. Foto: Håkon Nilsen.
– Det er fint å bade badstue etter en lang uke på jobb.
Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no
– Man får liksom klarnet hodet før man tar helg. Er folk ekstra pratsomme så kaster man bare mer vann på ovnen – da blir det enda varmere. Hvis man fyrer godt slutter folk å prate, humrer Håkon Nilsen, som alltid har vært ivrig å bade badstue.
Han nøyer seg heller ikke med å ha badstue både hjemme og på hytta. På 1990-tallet investerte han i badstuetelt.
Om du fått med deg reklamen til finn.no, «– Hva tenkte du på?», vil nok tenke at det å investere i et badstuetelt er en heller dårlig handel. Men Nilsens badstueteltet ligger slett ikke i garasjen og samler støv. Det er flittig i bruk.
– Det er fint når man er på tur i flere dager og kunne få badet seg litt, synes Nilsen, som fikk idéen fra «gammelordfører» Odd Arne Rasmussen.
Må ha badstue
– Når man har finske aner må man ha badstue, Finland er jo badstuens hjemland og i gamle dager var jo dette den eneste måten å bli ren på, forklarer han.
I barne- og ungdomstiden hadde Nilsen tilgang til badstue i svømmehallen og idrettshallen. Nå har Nilsen sørget for å ha badstue både hjemme og på hytta og fredag kveld er alltid satt av til badstuebading.
– Han som tegnet huset skjønte ikke hvorfor alle i Alta skulle ha badstue i husene, minnes han.
Tørr ved og lang pipe
Badstueteltet har Nilsen kjøpt fra Finland og med årene har han fått laget nye stenger og dobbel duk. Han medgir at dagens badstuetelt nok er litt mere moderne enn det han kjøpte på 1990-tallet.
– Nå får man jo kjøpt badstuetelt med omkledningsrom og greier, forteller Nilsen.
Tanken var å ha teltet på en slede når han skulle på tur om vinteren, men så langt har det ikke blitt noe av denne planen. Men badstueteltet har vært i bruk både sommer og vinter. Teltet er fast oppakking når Nilsen er på fisketur i Altaelva. Da inviterer han gjerne fiskegjestene til badstuebading.
– Det har vært både banksjefer og direktører i dette teltet, humrer Nilsen.
Perfeksjonert
Med årene har han også funnet ut hva som fungerer best når han klargjør badstueteltet for bading.
– I forhold til en vanlig teltovn, er det i badstueovnen viktig med ekstra tørr ved og en lang pipe som sørger for god trekk, forklarer han.
Og selv om det er veldig kaldt ute er det ikke noe problem å få god temperatur inne i teltet. I følge Nilsen bør man sitte så nært taket som mulig for å få utnyttet varmen. Nilsens telt har plass til tre personer. Teltet er 210 cm under taket og han har laget benker til å sitte på.
– Det kan være kaldt ved gulvet, særlig når det er kaldt ute. Da er det greit å komme litt opp fra bakken og ha mulighet til å løfte beina litt opp, forklarer han.
– I begynnelsen skulle man liksom alltid ha 100 grader i badstua, men det er helt greit å begynne på 65 grader, så blir det varmere etter hvert som man kaster vann på ovnen. Det er også viktig å bade mens ovnen er på «opptur» og ikke når varmen holder på å dø ut.
– Rutinen er 40 minutter i badstua før man går ut i elva eller snøen, deretter 2 x 20 minutter, sier den ivrige badstuebaderen.
Pass på bakken
Nilsen har en skiferplate han alltid setter under badstueovnen for å unngå at det blir veldig varmt på bakken.
– Hvis ovnen står i lyngen blir lyngen brent. Derfor har jeg alltid en skiferplate under ovnen med 4–5 cm lufting under. Badstueovnen blir veldig varm under og over. Sidene blir ikke fullt så varm. Her er det et ekstra lag med lufting slik at du ikke brenner deg kraftig hvis du kommer borti, forklarer han.
Etter å ha lagt ved i ovnen en par-tre ganger, er det vanligvis varmt nok til å ta teltet i bruk.
Og litt ekstra oppakking blir det når man må ha badstua og ekstra ved med seg på tur.
– Det er jo ikke noe vandreutstyr akkurat, men man hiver det med på scooteren eller i elvebåten. De fleste er veldig fornøyd når den først er på plass og klar til bruk, avslutter Nilsen.
Les også:
Nød lærer nakne kvinner å sette opp teltbadstu • Telttasauna testissä