Hvor blir det av barn og unge?

Ruijan Kaiku har besøkt flere arrangementer under Paaskivikko 2017. Noen av disse var satt inn på Paaskiviikko-programmet, selv om dette ikke var unike arrangementer for festivaluka. Dette skulle selvfølgelig blitt sjekket på forhånd. Det aner oss at det å sette opp en hel uke med ulike festivalarrangementer i sju forskjellige kommuner (i år var også Tromsø representert) ikke blir gjort i en håndvending.

Det er Halti Kvenkultursenter ved daglig leder som er ansvarlig for arrangementene under Paaskiviikko. De ulike arrangementene er gjerne i samarbeid med andre aktører, frivillige organisasjoner og lokale ildsjeler. Dette krever en god del koordinering og administrasjon – arbeid som kommer i tillegg til daglig leders daglige gjøremål. Det gis også uttrykk for at det burde vært en egen stilling til denne jobben.

Festivalen har vokst på de 10 årene den har blitt arrangert. I overkant av 1400 var innom årets kulturdager – og dette er klart mindre en foregående år. Vi mener dette kunne vært mye høyere. Skal vi sammenligne med andre store festivaler i vår region vet vi at det er opprettet dedikerte stillinger til dette. Riddu Riđđu kan som eksempel skilte med mellom 5000 og 6000 besøkende de fire dagene festivalen pågår.

Riddu Riđđu har til sammenligning fire heltidsansatte og en stab på 120 personer som bidrar gjennom hele året med planlegging og gjennomføring. I tillegg om lag 200 frivillige som hjelper til under festivalen. Men, som festivalen skriver på sine nettsider – viktigst av alt; flere stolte ungdommer som med rak rygg kan fortelle at de har samisk opphav.

Vi møtte ikke mange så veldig mange barn og unge på Paaskiviikko 2017. Ingen som stolt kunne skilte med eller fortelle om sitt kvenske opphav. Her har festivalledelsen en jobb å gjøre. Vi skjønner at med de ressursene festivalen har til rådighet i dag, vil det neppe la seg gjøre. Det vil kreve en større organisasjon og aktiv markedsføring og ikke minst økte overføringer fra bevilgende myndigheter. Vi ønsker at det kvenske historien, språket og kulturen skal bli mer synlig og inkludert. Dette kan gjøres ved å gi et løft minoritetsfestivalen Paaskivikko. Arrangementene er ikke bare for kvener, festivalen berører hele samfunnet i regionen. Da må politikerne på banen. Det er ressursene som til syvende og sist vil sette rammene rundt arrangementet.

Og vi må få lov til å ønske flere Paaskivikko-arrangementer rettet mot barn og unge.
Det er de unges engasjement og stolthet som i fremtiden skal ta vare på den kvenske kulturen og ikke minst språket.