Liss Beth Gjertsen Nyby fra Lakselv trodde hun ville være attraktiv for arbeidsgiver, hun som studerer kvensk på Universitetet. – Interessen har vært skuffende lav, sier hun. (Foto: Liisa Koivulehto)

 

Liss Beth kan bli tvunget til å avbryte sin utdanning: – Jeg trodde kvenske arbeidsgivere ville bli begeistret for at jeg valgte kvensk, men de viser liten interesse, sier hun.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det koster penger å studere ved Universitetet i Tromsø, men Liss Beth Gjertsen Nyby fra Lakselv får midler til livsopphold verken fra Lånekassen eller NAV.

– Min mor har lånt meg pengene. Hun snakker kvensk som sitt morsmål, og ville at jeg skulle jobbe med kvensk og samtidig bidra til å føre språket videre. Men etter eksamen i desember er det slutt. Jeg har ikke råd til å fortsette på årsstudiet i kvensk, sier Liss Beth, en av ytterst få som på hjemmebane har kvensktalende mentor. En unik situasjon som hun – i kombinasjon med studium i kvensk – trodde ville gjøre henne attraktiv for arbeidsgivere.

Krysset fingre

Fra før er Gjertsen Nyby adjunkt pluss medieutdannet, men er i dag 80 prosent arbeidsledig. Et digert studielån er allerede nedbetalt, hun kvier seg for å oppta nytt.
I stedet krysset hun fingre for støtte fra en framtidig kvensk arbeidsgiver – hun viser til den typen begeistring som oljebransjen i sin tid viste for ingeniørstudenter – men fra kvensk arbeidsgiverhold har interessen vært laber. Dette tross dagens opphopning av ledige stillinger, med skrikende behov for kvensk-språklig kompetanse. I barnehage og skole og språksentre som vokser fram.

Hva er vitsen?

– Jeg har snakket med blant andre Norske kveners forbund hvor jeg har en 20 prosent stilling som ansvarlig for medlemslistene, men det fantes ingen penger til å støtte folk som tar universitetsutdanning i kvensk. Jeg har også snakket med Kvensk institutt, men interessen var liten. Hva er da vitsen med å studere kvensk, når interessen for oss er så lav?

Tallene er fra et kvensk-strategisk ståsted skremmende. Gitt den kvenske oppblomstringen som sies å finne sted, er de også paradoksale: Det annethvertårlige emnet Liss Beth tar, «KVE-0100», hadde 8 studenter i 2014, i 2016 var tallet 6, nå i 2018 er de 3.

En trussel for kvensk-studiet?

– En av oss er fra Tyskland og drar hjem etterpå, en annen tar det ved siden av jusstudiet, slik at det trolig kun er meg som ønsker å jobbe videre med kvensk språk. Og hva med rekrutteringen til årsstudiet? De har fått midler, men hva hjelper det uten studenter? Den lave interessen truer hele studiet, sier Gjertsen Nyby.

– Tror du nedgangen i antall studenter kan ha å gjøre med den lave arbeidsgiverinteressen?

–Sikker er jeg ikke, men det kan godt hende.
Med sine 10 studiepoeng er det samlingsbaserte KVE-0100 for lite for lån og stipend, og for langvarig for dagpenger ved arbeidsledighet. Liss Beth falt mellom to stoler, og savner innsats og bidrag fra arbeidsgiverhold.

Trenger ei gulrot

– De leter med lys og lykter etter kvenske språkmedarbeidere, men det er visst ingen som ser oss her på Universitetet. Hvis man virkelig ønsker folk, og det er mangel på dem man ønsker, burde man kanskje henge opp en gulrot, sier hun, med Kainun institutti som et av flere eksempler.

– De ligger an til å få 800.000 kroner til ny kvensk språkmedarbeider, og kanskje noe burde vært brukt på å få fram en slik medarbeider? De burde se i begge endene, ikke bare rope etter penger fra staten, men også se på hvor de skal ta medarbeiderne fra, tilrår hun.

Et varsku til miljøet

Også Porsanger kommune har fått bevilget penger til et språksenter. Noen må jobbe der, minner Liss Beth om.

– Jeg ser at det ropes hurra i media for støtten, men at det samtidig søkes uten hell etter kvenske medarbeidere. Trolig får ikke jeg muligheten, men kanskje kan jeg bane veien for dem som kommer etter meg. Det er et rop til det kvenske miljøet, arbeidsgivere må være tidlig ute og vise interesse.

– De burde være på oss som hauken, i stedet for kun å fokuserer på hvor mye penger de får, sier hun.