Stat og forskere er uenige om hvor mange kvener som fins, et perfekt utgangspunkt for en smule satire. (Tegning: Wilfred Hildonen)
«Skulle den kvenske veksten fortsette, vil man allerede før fellesferiens storinnrykk av kvenske turister passere fem millioner.» Ruijan Kaikus redaktør med et humoristisk skråblikk på nyhetssaken om antall kvener.
Det prutes i disse tider. Saken gjelder hvor mange kvener som fins. Staten har nylig utredet saken, og samlet seg rundt den hypotese at det knapt fins kvener. Statens hypotese ble vanen tro gjort til gjenstand for øreavrunding, slik at det endelige vedtaket ble at det fins ingen kvener. Mot dette ryktes det altså et kvenmiljø som har kløpet seg i armen og funnet at de fins. Så hva er sannheten? La oss se på metoden brukt.
Staten la i sin beregning til grunn det svar man fikk ved å lukke seg inn i et bøttekott på Stortinget, skrike høyt, og lytte til ekkoet. Ekkoet snakket ikke kvensk, og var således representativt ikke kun for Stortinget, men alle steder, idet ingen kan argumentere for at det skulle finnes færre ikke-eksisterende kvener i Stortingets bøttekott enn ellers i verden.
Mot dette har kvenmiljøet lagt en mer faglig metode til grunn. De hyret inn spesialkompetanse. Deres leder er nemlig ikke kun en Jeanne d’Arc iført fillete kvendrakt i stormen på den norske Bastillen, hun er også professor i matte. Spørsmålet blir derfor hvem man tør stole på? En tallknuser med kontroll på x og y og q for kven, eller en instans som ved ordet matematisk kalkyle ser for seg spennende tilberedt fjærfe til lunsj?
Etter at Ruijan Kaiku presenterte saken, har mengden kvener steget drastisk, og passerte i 14-tiden sist onsdag et sekssifret antall. I tillegg kommer de horder av folk av kvensk herkomst. Dernest har vi en betydelig andel folk med norskfinsk herkomst. Samt i hopetall av folk med finsknorsk, finskættet, finskfødt eller finsk herkomst.
Skulle den kvenske vekst fortsette, vil man allerede før fellesferiens storinnrykk av kvenske turister passere fem millioner. Et faktum staten snart må ta høyde for i sin milliardbevilgning. Vi tviler på at en tallmessig overlegen kvensk nasjon i lengden vil la seg dupere av imaginære tall og andre lommepenger – fra en stat som framstår urovekkende opptatt av å forknippe sine allerede vaklevorne beregninger med metafysiske bøttekottsanalyser omkring menneskets eksistens.
I kronisk fravær av fornuft fra staten tillater vi oss et annet spørsmål. Spørsmålet må ses i lys av de nær 10 millioner kvener som plutselig fins, og går slik: Hvor få etnisk norske fins det?
Igjen må vi ty til forskningen, som nylig konkluderte med at det fins noen. Men å påstå at det fins «noen» etnisk norske i et så langstrakt land som vårt – er det samme som å si at det knapt fins noen. Hvilket etter statlig øreavrunding vedtaksfestes som tilnærmet ingen.
At det fra et matematisk synspunkt knapt nok fins noen etnisk norske, er et faktum som burde gi stort monn for pruting. Neppe når det gjelder å øke antallet, til gjengjeld kan pruting komme godt med i de snarlige opphørssalgene på selbuvotter, mariusgensere, harryturer og nisseluer.
God helg ønskes alle kvener og sannsynligvis noen andre.
– Arne Hauge