Hvor varm skal ei badstue være? Her får du svaret

Badstua tilbake som folkefelles eiendom i våre mange bygder, det er saunaminister Odd-Erik Hansen en varm ambassadør for. (Foto: Arne Hauge)

 

Han har jaget ut selverklærte tøffinger og tatt badstue i svimlende 150 grader. Møt Nordisk saunaminister Odd-Erik Hansen.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Steinene var rødglødende, minnes badstumesteren om sin egen temperatur-rekord.

«Tanker om badstua, vår felles arv.» Under Langfjorddagan holdt Odd-Erik Hansen fra Nordreisa i Nord-Troms foredrag. En kommune som stolt kan vise til ei ubrutt linje badstuebruk, fra de første kvener i historiens skumring og fram til dags dato. Hans tittel saunaminister er anerkjent og godkjent i rette fora, foredraget handlet om menneskets urgamle trang til rense kropp og sjel. Ved hjelp av varme og damp.

Stå for en støyt

Også sauna som utholdenhets-konkurranse ble tematisert. Ulykker har hendt, likevel holder Hansen badstudøra på gløtt også som idrettsgren.

– Du tåler en del, har vi skjønt?

– Ja, vi må jo kunne stå for en støyt. De sier gjerne at badstue og varmekonkurranse har lite med hverandre å gjøre, men det er ikke helt sant, mener Hansen.

– Vi vet at du har forbisittet ganske så tøffe folk?

– Jo, det var jo noen finlendere som skulle jage meg ut i Oulu. Det endte med at de måtte gå ut sjøl, sier Hansen, som godt minnes bestefaren. En hardhaus fra øverste hylle, rettere sagt øverste benk:

Duften av løv

– Han var veldig til å tåle varme, og vi konkurrerte jo med ham. Vi vokste til og han ble eldre, og til slutt klarte vi å jage ham ut. Da ynket han seg på utsiden, og da vi åpnet for å se, kom det ei bøtte vann inn på ovnen. Før han hev igjen døra og låste fra utsiden. Det sved sånn på ryggen at vi lå på gulvet, minnes Hansen.

Den årlige badstudagen er visstnok 15. april. Ministeren mener dagen burde være på sensommeren, særlig fordi du da kan høste fersk ris. Å daske seg med en godt bundet badstukvast gir nemlig ekstra blodsirkulasjon, pluss en herlig aroma av løv og natur.

Her om dagen klarte ministeren å filmen badstuånden. Ruijan Kaiku har sett filmsnutten – faktisk ga Hansen oss lov til å vise den for våre lesere, noe vi av tekniske årsaker må få komme tilbake til – men snutten viser altså en artig liten manalaiset i badstua. I fire farger og stor arbeidsglede, den driver og klatret opp og ned i løse lufta like over ovnen.

Der du trives

– Jeg skulle sende en liten film til naboen for å vise at nå tok vi badstue hjemme hos oss, og oppdaget den etterpå. Man ser tydelig at saunatuntu er der.

– Saunatuntu? Badstuenissen?

– Ja da, det er kjent fra mytologien at den skal finnes. Den skal man stelle pent med, akkurat som fjøsnissen, da har man god badstue.

– Skjønner. Så, hvor varm skal ei badstue være?

– Den varmen der du trives og føler er behagelig, det er den perfekte varmen, sier Hansen, som gjerne jamfører vår badstue med andre tradisjoner verden rundt.

– Blant annet er tyrkisk dampbad veldig god å sitte i, men skiller seg fra vår måte ved at det er jevn fukt. Vår måte veksler mellom tørr og fuktig, og personlig liker jeg den skikkelig skarp. Fra 110 grader og opp, da begynner jeg å trives.

Ris til kvast

Sammen med historiker Kari Digre har Hansen også laget bok om badstua og badstuekultur i Nordreisa. Han sier det er trist å ha mistet kvensk språk, inkludert ord og uttrykk i levende form tilknyttet liv og arbeid og badstuebruk.

– Jo eldre jeg blir jo mer sårt blir det, egentlig. Jeg skulle så gjerne kunne mye mye mer, selv om jeg kan en del ord og uttrykk i og utenfor badstua.

«Vihta» er blant dem, badstuekvasten man banker seg med i badstua. Helst laget i august og av rogn, heter det seg fra Nordreisa. Hengebjørk er bra, men fins lite nordpå. Nordlig dunbjørk savner rett kvalitet, kvisten er i kvasseste laget. Ble tradisjonelt ansett som best egnet til å rise unger med, kan saunaministeren sitere kilder på.

– Du sa til salen at før i tiden samlet badstua bygdefolk, før den i gjenreisningen krøp ned i kjelleren og ble et privat familieanliggende. Du har et ønske for framtiden?

Naken for all verden

– Ja, at badstua kommer i flere bygder og at bruken revitaliseres for å lage det gode naboskapet. Du går naken i badstua, en skikk jeg tror er fra vikingtiden. Dels på grunn av høflighet, men også for å vise at man kom våpenløs, i ærlige hensikter.

– Som kirkens våpenrom før man gikk inn i det aller helligste?

– Ja, faktisk.

– Det sosiale rundt badstua. Naboen som kommer på besøk, løse verdensproblemer og kanskje gjøre noen avtaler. En god skikk vi bør få tilbake i bygder flest, avrunder saunaministeren.