Hvordan blir det «nye kvenske hjemmet»?

Gyrid Øyen har forsket på hvordan kvenene presenteres i museumssammenheng (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Forsker Gyrid Øyen ville undersøke betydningen av et kunstprosjekt for den kvenske kulturarven. 

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Gyrid Øyen ved UiT har sett på hvilke prosesser det internasjonale kunstprosjektet Kven Connection satte i gang ved Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, og hvorvidt man kan snakke om kvenmuseum som «det kvenske hjemmet».

– Ideen med å bruke begrepet hjem kom fra et tidsskrift som hadde et temanummer der de undersøkte koblingen mellom hjem og museum. Så da ville jeg undersøke om man kunne se på kvenmuseet som et hjem for den kvenske kulturarven og den nasjonale minoriteten kvener og norskfinner, forteller Øyen, som nylig fikk publisert artikkelen Det «nye» kvenske hjemmet? Kunstprosjekt som musealt brudd i Norsk museumstidskrift.

Museum som hjem på to måter

Stipendiaten har selv erfaring med formidling av kvensk kultur fra sin jobb som formidler ved nettopp Ruija kvenmuseum i Vadsø. Hun forteller at man kan snakke om kvenmuseet som et hjem på to vidt forskjellige måter.

– Det ene er det veldig konkrete ved at museet har jobbet med å bevare hjem som kvenske bolighus, og det å formidle levd liv med utgangspunkt i blant annet Tuomainengården og Esbensengården. Og så var det den overførte og symbolske betydningen av at det faktisk finnes et sted hvor det kvenske vises frem og hvor kulturarven er synlig og oppsøkbar. At man har et sted å høre til og samtidig et sted å komme til orde. Så jeg ville undersøke om man kunne tenke på museet på den måten og hvordan Kven Connection fikk betydning for en slik måte å tenke museum på, forklarer hun.

Hun peker også på flyttingen av museet i Vadsø fra de gamle fysiske «hjemmene» i Tuomainen og Esbensengården og opp til det tidligere NRK-bygget, endrer også rammevilkårene på en interessant måte. 

– Det er alltid viktig med hva som fremstilles på museer fordi det kobles mot en virkelighetsforståelse om at dette er noe som har betydning. Og når det er noe som ikke vises frem, så er det også et signal. Det som vises på museum er jo på en måte fortiden som vi tar med oss inn i nåtiden og fremtiden, mener Øyen som også er koblet til forskningsprosjektet IMMKven.

Nytt blikk gjennom Kven Connection

Gyrid Øyen har samtidig tatt et dypdykk i hvordan det internasjonale prosjektet Kven Connection, som ble gjennomført i 2016-2018 med profesjonelle kunstnere fra Norge og Finland får frem noen av betingelsene som det kvenske påvirkes av.

– Dette prosjektet er jo ganske annerledes fra museumsutstillinger der man ofte finner gjenstander direkte knytta opp mot kvensk kultur og historie. Her ble det en kunstutstilling med helt andre uttrykk, samtidig som man får et blikk utenfra og flere stemmer som kommer til. Kunstnerne hadde tatt tak i andre ting enn det som var blitt gjort tidligere. Virkemidlene ble også helt annerledes fordi kunstnerne hadde et annet spillerom enn det som er vanlig i museet. Så det ble jo liksom hele denne pakken med mye nytt som skjer, sier hun.

Hun tror prosjekter som Kven Connection har stor betydning for å sette i gang diskusjoner, dialoger og debatter rundt hva det kvenske er og kan være.

– Og det trenger man jo, for det skal ikke være slik at når man presenterer noe så blir det stående statisk som en sannhet til evig tid. Kultur er noe som forandres og utvikles, og brukes på nye måter hele tiden -og gjerne med utgangspunkt i kulturarv og kulturuttrykk som man knytter til det kvenske, påpeker hun.

Satte i gang diskusjoner

Da hun jobbet med Kven Connection ble hun overrasket over hvordan kulturpolitiske og finansielle føringer påvirker de ulike kvenske aktivitetene tilknyttet museer og institusjoner.

– Med Kven Connection lå det noen føringer som ikke kom helt heldig ut, som for eksempel ved at man måtte søke etter profesjonalitet og kvalitet. Dermed har man plutselig ekskludert noen uttrykk og deltakere, sier hun, og viser til at det ikke nødvendigvis er mange profesjonelle kunstnere som er bevisst eller trygg på den en kvensk identitet. For hva vil det egentlig si å være kvensk kunstner?

Hun mener at det er vanskelig å definere hva som er kvensk kunst, og spør seg også om det er nødvendig eller ønskelig å lage skarpe skiller.

– Dette er noe jeg føler Kven Connection fint satte i gang en diskusjon rundt, sier hun og trekker frem kunstnerne Maija Lisa Bjørklund og Savu Korteniemi fra Finland som har tatt utforskingen av det kvenske med i andre kunstproduksjoner etter at Kven Connection-prosjektet var over.

Nytt blikk?

– Tror du man gjennom Kven Connection har fått et nytt blikk på det kvenske?

– Det er kanskje for tidlig å si noe konkret om, men man kan se at noe av det bildematerialet som ble produsert i forbindelse med prosjektet sirkulerer og går igjen andre steder, for eksempel i strategiplaner og dokumenter på fylkesnivå. Det refereres også til prosjektet flere steder. Dette var jo en stor profesjonell produksjon. Og besøkende får se det kvenske som noe som lever i dag, ikke bare noe forhistorisk, sier forskeren.

Hun syns det er gøy å se at det nærmest bobler rundt formidling av kvensk kultur, og at kulturen blir mer og mer synlig.

– Det er mye som skjer på kvenske og norskfinske institusjoner som tunge aktører i feltet. I tillegg skjer det også spennende ting flere andre steder også. Jeg har veldig tro på dialog, at man skal komme fram til noe sammen, sier hun.