Hvordan bryte språkbarrieren

.

Man må øve, øve og øve! Og ikke være redd for å snakke feil, sier Jane Juuso som har lang erfaring i å kurse samer i overkomme sin språkbarrierer.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

Under innspillskonferansen for kvensk språk i Oslo i slutten av april, var prosjektleder Jane Juuso fra Isak Saba-senteret i Nesseby invitert for å snakke om sine erfaringer med hvordan en kan bryte ulike språkbarrierer.
– Mange kan egentlig språket, men av ulike grunner tør de ikke å snakke, sier hun.

«Ta språket mitt tilbake»
Juuso, som har jobbet med samisk språk i flere tiår blant annet som sosialarbeider og terapeut, har utviklet kurset «Ta språket mitt tilbake». Dette er et kurs som handler om hvordan en skal komme seg over språksperren, og tørre å snakke sitt tapte språk.
– Jeg regner med det også er mange kvener som har det samme problemet. At det finnes kvener som gjerne skulle ha snakket kvensk, men som inne i hodet sitt har en sperre og ikke tør snakke fordi de er redd for å si noe feil. De tenker kanskje «Jeg kommer aldri til å lære å snakke perfekt kvensk» og «Jeg skal begynne å snakke kvensk den dagen jeg kan snakke perfekt». Slik tenker også mange i forhold til det samiske, forteller Juuso, som røper at det er mange som lider av angst for språkpoliti.
– Mange tenker at man må kunne språket perfekt før de kan bruke det. Men tenker man slik, så blir de aldri flinke, påpeker hun.

Redsel for å bruke språket
Det er nettopp redselen for å ikke snakke språket godt nok som hindrer mange i å bruke det. I følge Juuso finnes det en del opprettholdende faktorer som gjør at en kvier seg for å ta i bruk sitt tapte språk
– Flere unngår å snakke språket for å avverge fryktede konsekvenser. Man har en redsel for å snakke feil, derfor unngår man det. Dersom man sliter med dette, burde man tenke igjennom hva som egentlig er det verste som kan skje dersom man sier noe feil. Kommer egentlig verden til å gå under? sier hun.
– Man er alt for selvkritisk til måten man snakker på, og tenker kanskje at «De kommer til å huske de neste ti årene at jeg sa noe feil». Her bør man tenke at selv om man selv husker på feilene man gjør, så er det svært få som faktisk går rundt å husker på feil andre har gjort, sier Juuso som sier at det derimot er viktig å bli bevisst disse negative tankene.
– Det kan være greit å ha en slags mentor som man kan snakke med dette om. Snakk gjerne om hvor skummelt man syns det er. Snakker man om det, så blir det mindre skummelt, oppfordrer hun.

Endring av tankemønstre
Juusos kurs er basert på kognitiv teori, som handler om at endring av tanker kan føre til endring av følelser. Selv om kognitive teorier er mest kjent fra behandlingssituasjoner, presiserer Juuso at dette er ett kurs, ikke terapi.
– Det er en veldig viktig forskjell, sier hun.
På kurset ønsker Juuso å fremme alternativ tenking rundt dette med språkbarrierene, blant annet ved å gå igjennom ulike situasjoner hvor en har vært redd for å bruke språket.
– Så kan man spørre seg om hvorfor det er så vanskelig å begynne å snakke kvensk eller samisk. Mange går på kurs etter kurs, men likevel så bruker de ikke språket. Og så kommer det folk sørfra eller utlandet uten samisk tilknytning som lærer språket på 1-2-3, og som snakker «frekt» i vei uten hemninger, sier Juuso som også bruker også kommunikativ metode, som går ut på at man ikke sitter og pugger på grammatikk, men at man i stedet skal prøve å snakke fritt med de ordene man kan, samtidig som man pusher seg videre.

Motivasjon er alfaomega
Motivasjon er kanskje den viktigste faktoren når det kommer til å ta i bruk språket.
Det er et personlig ansvar å ta i bruk språket. De som er motivert, det er de som begynner å snakke.
– Det er litt som hvis en skal slanke seg, slutte å røyke eller begynne å trene og så videre. Det hjelper ikke å ha et treningsstudio eller gå på hundre røykesluttkurs dersom man ikke er motivert. Man må faktisk gjøre jobben selv! Min erfaring er at det er motivasjon som er den største drivkrafta, sier hun.
Så er spørsmålet hvordan en kan skape motivasjon og begeistring? Og ikke minst: Hvordan skal man holde motivasjonen ved like? Erfaring tilsier at mange er svært motiverte i starten, men så daler interessen etterhvert.
– Her er det viktig å tenke igjennom hva ens egen motivasjon er for å lære språket. Så må man sette seg realistiske og konkrete mål. Det nytter ikke å bare si at man skal begynne å snakke kvensk. Istedet kan man si at man skal begynne å snakke kvensk med naboen eller slektininger for eksempel. Og så må man ta en dag av gangen, sier Juuso som også oppfordrer til å ta litt pauser innimellom for ikke å gå lei.
– Man blir jo veldig sliten av å snakke et språk som man ikke kan så godt. Derfor må man gi seg selv rom for en liten pause. Men den må ikke være så stor at man faller ut igjen, sier hun.

Selvdisiplin er viktig
– Når en skal lære et språk, så kreves det selvdisiplin. Man må øve, øve og øve. Man må regne med litt slit for å lære et språk. En må også delta på alle arenaer man kan. Kanskje bli med å synge i kvensk kor selv om en kanskje ikke er så flink til å synge, eller delta på språkkafeer og så videre. Vær der språket brukes, og tør å ut av komfortsonen, sier hun.
Og så må man finne inspirasjonskilder. Hva inspirerer deg til å ta i bruk språket?
– Helst bør man skaffe seg en mentor, eller språkfadder som vi kaller det på kurset. Det er viktig å ha et nettverk som kan støtte og oppmuntre deg i prosessen. Ha noen som både kan holde deg i handa, motivere og pisker deg litt. Og en som snakker språket med deg, sier hun.

Overførbart til kvensk
Jane Juuso tror dette er en metode som kan være overførbart fra samisk til kvensk.
– Det handler om de samme mekanismene, uavhengig om det tapte språket er samisk eller kvensk. Blant annet er dette kurset også holdt for First Nation-indianere i Kanada, forteller hun.
Men om dette kurset er noe som passer for alle, vil hun ikke si.
– Dette er en metode som kan være et hjelpemiddel, men folk må selv finne ut om dette er noe som passer for dem. Folk er forskjellige. Det er som med slanking eller røykeslutt: Det fins flere ulike metoder for å oppnå resultater, presiserer hun.