Egil Sundelin i prat med Håkan Funch. Begge mestrer kvensk, og julepraten fløt fint. (Foto: Arne Hauge)
Snakket om tradisjoner fra gamle dagers julefeiring.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Så mange hadde møtt opp at vi ble sittende en smule offside i kaféområdet ved Alta museum, for øvrig et verdensarvsenter for helleristninger og annen bergkunst. Hvert ord på kvensk fikk Ruijan Kaiku neppe med seg, men ord nok til å høste fin kunnskap om julefeiring i gamle dager. Det var Egil Sundelin som denne gangen mintes den gang da, trygt hjulpet videre i dialogen av Håkan Funck.
Fordi det stadig er slik at kun de færreste kan kvensk, bisto Funck også med oversetting til norsk. Forresten har vi nylig skrevet om den mäenkieli-talende og dypt kristne ressurspersonen:
Jeg tror at Gud neppe er så veldig opptatt av språket
Datoen for kvenkafeen var 1. desember, regien var ved Alattion kvääniseura, Alta kvenforening. Agnes Eriksen var hyret inn for å holde foredrag knyttet til juletema og hennes bok «Hiiri Hiukkahamphaan suolapalat ja vähä mitäki muuta», og folk drakk kaffe, sang sanger på kvensk og hadde det fint i advent-pyntete omgivelser.
Gikk bukk før jul
«Før jul var det bestandig mye arbeid», fortalte Egil på kvensk om sin oppvekst i Kallijoki, Skallelv i Finnmark. Mye til feiring av advent var det ikke, som han kunne minnes, førjulstiden gikk til arbeid og forberedelser slik at når julefreden endelig senket seg, så var den velfortjent.
Joulupukki, julebukk, sa han, det gikk de i uka før jul. Altså ikke i selve romjula slik tradisjonen har blitt i dag.
På «pikku joulupäivä», lille julaften, tok alle badstu. Badstua tok svært lang tid å varme, og folk gikk inn etter en fast turordning. Først inn vandret de eldre herrene, den eldste så svak til bens at han måtte løftes opp på badstubenken. Etterpå var det vaimot, kvinnene, og til slutt barna, lapset sin tur.
Arbeidet seg til kvensk
Egils jul i Kallijoki varte tradisjonelt til Helligtrekongers dag 6. januar, da tok hverdagen igjen til.
«Meila oon koula joka toinen päivä», vi hadde skole annen hver dag, sa Egil, igjen med høyde for at vi kan ha hørt upresist.
Og de dagene det ikke var skole, var ungene med på arbeidet hjemme. Det hadde sine fordeler, fordi det var i arbeidet at Egil lærte mest av sin gode kvensk.
Kort sagt en hyggelig tilstelning ved museet. Vi håper og tror at Alta kvenforening klargjør for flere slike kvenkafeer i året som kommer. De har tidligere snakket om blant annet laks og laksefiske, men det fins mange andre temaer å besnakke, tør vi minne om.
