Hygget seg i Horten: En gledens dag for kvener og andre

Glad gjeng foreviget under kulturarrangementet til Norske kvener ytre Oslofjord, Ruijan kväänit ulko-Oslovuono. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

«Det var et hjemmespråk. Et kjøkkenspråk.» Les om kvenforeningens store dag og vår prat med en av deltakerne.

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Folk flokket seg til kulturverkstedet og fagdagen som kvenene i ytre Oslofjord holdt nå lørdag som var, den 29. oktober. Stikkordene var grindvev, kvensk byggeskikk, kaffeost og mye lærerikt og trivelig samvær.

– Folk koste seg kjempemasse og flere ønsket å være med på grindvevkurset enn det som fikk plass, sa leder Unni Elisabeth Huru overfor Ruijan Kaiku i løpet av den travle dagen.

– Flere av dem som kom hit visste ikke om kurset, og måtte nok få et nei denne gangen. Men flere sa at de ønsker å melde seg på dersom kurset blir arrangert flere ganger. Det er noe vi må vurdere etter hvert, bekreftet lederen.

Sniff, sniff

Mange av gjestene og kursdeltakerne var folk opprinnelig nordfra og således av kvensk herkomst, men det var langt i fra kun kvener som besøkte tilstelningen. Det var nok særlig interessen for håndarbeid som dro inn folk. Det samme gjorde bespisningen. Der vafler og pitsa var kjente saker, var nok møtet med kaffeost nytt for mange. Med Alf Einar Hansen inn-invitert for å prate om kvensk byggeskikk, ble det et møte av tredje grad også med den gamle handelsvaren tjære, som Hansen hadde med seg i et glass slik at alle fikk lukte. Det satte nok minnene i sving, til barndommens lek i fjæra mellom vindskjeve naust og robåter av tre. Hva mer, Hansen hadde også med seg en stor bi kull, fra ei gammel tjæremile om vi forsto saken rett, så der ble det enda mer å snuse på for de besøkende.

Den eldste som var innom vet vi ikke alder på, men den yngste var to år gammel. Foreningen sa seg fornøyd med ei godt besøk og vellykket helg, og blant de mange som kom for å se og høre, var Kurt Mikkelsen fra Lørenskog.

Et innespråk

– Farmora mi var kvensk, og jeg husker at hun hadde sånne småbiter med ost til kaffen. Nei, jeg husker ikke om hun hadde den i kaffen eller ved siden av, sa Mikkelsen.

– Farfaren min drev fiske, og farmor drev hjemme med eget typisk kvensk bruk med sauer og forskjellig. Det var på Veidnesklubben, sier Mikkelsen. Den ligger i Lebesby kommune langt nord i Finnmark, selv vokste han opp på Skjervøy i Troms. Det hender han er nordpå, han besøker Tromsø nokså ofte, og da blir det iblant en tur til gamletraktene, en biltur på rundt 25 mil nordover fra Nordens Paris. Med over 70 prosent finsk avstamning i DNA-testen sin, anser Mikkelsen seg som kvensk. Han minnes også at farmora snakket et fremmed språk, kvensk må det ha vært, men det var et innespråk, bekrefter han.

Ved kaffekverna

– Det var et hjemmespråk. Et kjøkkenspråk når det var besøk av kjente, og jeg hørte aldri henne snakke det språket når hun var på butikken og sånn, sier han.

– Jeg husker at hun satt med kaffekverna si og prøvde å lære meg noen gloser. Men jeg var liten da, og det har gått i glemmeboken, sier han. Kurt ble for øvrig invitert inn til arrangementet i Horten av sin gode venn Beate Adolfsen, og bekreftet på linje med samtlige andre vi pratet med i løpet av den hektiske helgen at både kulturverkstedet og seminarene falt i smak.

Ruijan Kaiku lover å komme tilbake med mer fra den minnerike dagen i Horten, og gir deg i mellomtiden svaret på noen spørsmål som er like viktige for kvener som for andre. Vi nyttet høvet og spurte flere om det samme, blant dem Kurt Mikkelsen, den utflyttede skjervøyværingen:

11 kjappe:

– Hva er favorittsjokoladen din?

– Helnøtt.

– Favorittferiemålet da?

– Det må bli Spania. Jeg har vært på fastlandet, men mest på Gran Canaria. Jeg liker klimaet, få varmet opp kroppen før man drar hjem igjen.

– Favorittdrikken din?

– Vann. Og kaffe.

– Favorittmiddagen?

– Fårikål. Eller pinnekjøtt.

– Favorittfilm?

– Tror ikke jeg har noen. Jeg liker mest dokumentarer.

– Bøker da? Hva er favoritten?

– Jeg leser en del Jo Nesbø. Så krim.

– Favorittfarge?

– Det første som kommer opp er grønn. Men også brun og andre jordnære farger.

– Favorittdyr?

– Hund, uten tvil. Jeg har hatt mange.

– Favorittmenneske?

– Da må jeg nok si Beate (Adolfsen, i foreninga i Horten, red. anm.)

– Favorittvær?

– Sol og sommer. Varme.

– Favorittsko?

– Tursko. Ordentlig gode og varme tursko.

Svarer altså Kurt Mikkelsen fra Lørenskog på det siste av våre kjappe spørsmål. Vi høres fra Horten om ikke lenge, lover vi.