Reidun Mellem fikk hilse på kongen og dronninga i forbindelse med medaljemottakelse på Slottet i mai. (Kuva: Håkon Mosvold Larsen/NTB)
I mai holdt Deres Majesteter Kongen og Dronninga mottakelse på Det kongelige slott for mottakere av Kongens fortjenstmedalje. Blant de mange velkledde gjestene var det også et ektepar ikledd i sine kvendrakter. Paret fikk hilse på de kongelige, og valgte å gjøre det på en måte som de færreste har gjort før dem.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Under det årlige kvenseminaret i Tromsø i fjor høst ble det ble offentliggjort at den mangeårige kvenske forkjemperen, Reidun Marie Mellem (91), mottar Kongens fortjenstmedalje. Fylkesordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) holdt hilsningstale på vegne av Troms og Finnmark fylkeskommune. Den innledet han slik:
«1931: Børskrakket på Wall Street har knekt mennesker og bedrifter i hele verden. I Norge er arbeidsledigheten på over 30 prosent. Konfliktene i arbeidslivet skaper farlige tilstander i hele landet, særlig på Menstad. Et av de få globale lyspunkt dette året var at Thomas Edison endelig fikk lyspæren til å virke. I en slik verden, med litt lys og mye mørke, kom det et lite pikebarn til verden på Elvevoll i Storfjord. Hun ble født inn i et sterkt fornorsket Norge. Både det samiske og det kvenske skulle lukes bort.»
Les også: Ordføreren om tildeling av medaljen til Mellem: «Noe av det fineste jeg har gjort»
Medaljemottakelse
Den 10. mai i år var det tid for medaljemottakelse på Slottet. Til sammen 45 mottakere av medaljen fra hele landet var invitert til hovedstaden. De fleste med hvert sitt følge, og Mellem hadde med seg ektemannen Åge Mellem. Som de fleste gjerne gjør ved slike anledninger hadde også det Tromsø-bosatte paret funnet fram sitt fineste tøy for anledningen, nemlig kvendrakten.
Gjestene fikk naturligvis hilse på kongen og dronninga under medaljemottakelsen. De ble stilt opp to og to på en lang rekke i salen, hvorpå en adjutant leste opp navn og hjemsted på de som gikk over gulvet for å hilse på kongeparet.
Medaljemottakelsen fant sted i Den lille festsalen på Slottet. (Kuva: Jan Haug, Det kongelige hoff)
Hilste «etter boka», med en ørliten vri …
Når man hilser på Hans Majestet Kongen kan en for eksempel si «God dag, Deres Majestet» eller «God dag, Herre konge.» Mellem følte imidlertid at det ble mest riktig å ta det på kvensk, og sa istedenfor «Hyvvää päivää, Herra kuningas», og like så «Hyvvää päivää, kuningatar» til dronninga.
– Vi tenkte dessuten at kongen og dronninga hører den samme hilsestrofen hele tiden, hver eneste dag, og tok sjansen på at de ville forstå hva som ble sagt, eller hvertfall tolke det riktig, sier Mellem.
– Hvordan responderte kongeparet?
– De svarte høflig «god dag», sier Mellem.
Kvensaka nevnt i talen
Etter at alle hadde hilst, ble de plassert ved store, runde bord i salen, medaljørene for seg og medfølgerne for seg. Her ble de servert små, lekre smørbrød og champagne, etterfulgt av kaffe og kake. Kongen og dronninga holdt hver sin lille velkomsttale, hvorpå det var flere taler og underholdning.
– Det ble også holdt en oppsummeringstale, forteller Mellem. Her ble det nevnt var folk i salen som hadde gjort stor innsats blant annet innen frivillighetsarbeid, idrett, kultur og så videre, og at det var noen som hadde gjort en innsats for den kvenske saken, sier Mellem.
Dette bekrefter assisterende kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen. Ifølge ham var det kansellisjef Matte Tverli som sa følgende:
«I tillegg hedrer vi en av bautaene i det frivillige arbeidet for kvenske saker. Hun har som forfatter, redaktør og foredragsholder styrket kvensk språk og kultur – og omtales som en pioner i kampen for kveners rettigheter», opplyser assisterende kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen.
– Denne dagen var en stor opplevelse, avslutter Reidun Mellem.