Prorektor Katrine Tveiterås ved Norjan arktisheen universiteethiin. Her fra årets Kvenfolkets dag. (Foto: Arne Hauge)
I fire byer i nord strømmer unge mennesker i dag til sine respektive høyere studiesteder.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Ruijan Kaiku har tidligere omtalt ønsket om kvensk navn også for UiT Norges arktiske universitet. En sak som nå har tatt en gledelig vending. Først en kort bakgrunn:
I september i fjor skrev vi om Norges arktiske universitetsmuseum, de skulle feire sin 150-årsdag og ble hedret av Posten med to nye frimerke-utgivelser. En ting var landsnavnet Norja, det var i boks, jubilanten selv trengte også kvensk navn. Resultatet, som etter konsultering med Kvensk institutt før trykking på de små verdipapirene, ble «Norjan arktinen universiteettimuseumi 150 vuotta.»
Les også: For første gang i historien – landsnavnet Norja på frimerker
Herfra, ble det siden framhevet fra ulikt hold, burde kanskje spranget opp til kvensk navn også på moderinstitusjonen UiT være kort.
Og i dag mandag 14. august klokken 13.00, når prorektor Katrine Tveiterås holder rektoratets tale til studentene ved Campus Alta, kan vi for første gang høre det kvenske navnet sagt offisielt. Anledningen er som vi forstår oppstarten av nytt studieår, og i talen kan vi lese følgende hilsning, på fire språk:
«Kjære studenter, hjertelig velkommen til UiT Norges arktiske universitet • Ráhkis studeanttat, váimmolaš bures boahtin UiT Norgaa árktalaš universitehtii • Rakkhaat studentit, syδämellisesti tervettulemaa Norjan arktisheen universiteethiin • Dear students, a warm welcome to UiT The Arctic university of Norway»
Som vi ser, kvensk er inne i det gode selskap, og navnet er Norjan arktinen universiteetti.
I dag er for øvrig også dagen for oppstart ved de øvrige studiestedene, som foruten Alta også omfatter Harstad, Narvik og Tromsø. Til Tromsø kommer Sandra Borch på besøk, hun skiftet for kort tid siden beite fra landbruks- og matminister til forsknings og høyere utdanningsminister. I rektoratets hilsningen til sine mange studenter, kan vi blant annet lese dette:
«Om noen dager sitter du på den første forelesningen, der underviseren har valgt ut noen begreper, noen teorier og noen resultat fra forskningen som du blir presentert for. Noe annet er valgt vekk. Du får lister over artiklene, kapitlene og bøkene vi anbefaler deg å lese. Slik kan du tilegne deg den kunnskapen og de ferdighetene som vi i dag tror vil gi deg den beste utrustingen til å ta del i, utvikle og omstille samfunns- og næringsliv. Viktigere enn det, er den prosessen du lærer og som setter deg i stand til kontinuerlig å tilegne deg ny og oppdatert kunnskap og innsikt.»
