Øksfjordbotn internatskole, et fraflyttet bevis på gamle dagers idé om ensporet gjødsling av det norske. (Foto: Arne Hauge)
I Øksfjordbotn før i tiden krydde det av tilreisende skoleunger – avskåret fra sine hjem med sin samisk og kvensk.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Farer over alt. Ferdsel på eget ansvar.»
De seiler i opprørt farvann, Kommisjonen for sannhet og forsoning, men sjelden så ille at advarsler må utstedes i forkant av åpne møter.
Tirsdag 1. september i år var unntaket, kommisjonen holdt åpent møte ved et vrak av et monsterbygg, i Øksfjordbotn på initiativ og invitasjon fra tidligere sokneprest i Loppa, Bård Jahr.
Gjenbruk?
Mang en finnmarking har vært på leirskole i Øksfjordbotn. Og før den tid bodd der på internatskole. Men skoledriften er for lengst slutt og det skråler stille på siste verset, det gigantiske skolebygget i kystkommunen lengst vest i Finnmark.
Kommisjonsmedlem Ketil Zachariassen snakker til folket på åpent møte i Øksfjordbotn. (Foto: Arne Hauge)
Jo, det fantes naturligvis tanker om gjenbruk av bygget, en slik idé for noen år siden var som mottak for flyktninger, men planen gikk i vasken og bygget bærer i dag preg av dårlig vedlikehold. Inne er situasjonen forverret fordi noen i sin tid tok seg inn og bedrev hærverk. Kommunen har i tillegg stengt av både strøm og vann.
Strøkent før
– Om det var kommunalt eller statlig, så var politikken som lå til grunn den samme. Skoler og internatskoler var sentrale virkemiddel i fornorskningspolitikken, sa Ketil Zachariassen til folket, han sto opphøyd i inngangspartiet og resten av møtet sto nede på gresset. Folk grugledet seg til å gå inn, men nysgjerrigheten vant. Vi kom fort ut. Vandalisert og knust, det aller meste. Glass knaste under hælen, det var nedtrykkende å ha estetisk sans.
Øksfjordbotn internatskole står der den dag i dag, som et knust bilde over tidligere tiders fornorskning. (Foto: Arne Hauge)
Skolen ble bygd opp etter andre verdenskrig, kunne førsteamanuensis Zachariassen opplyse folket. Den åpnet på begynnelsen av 1960-tallet. Men internatskoler har en langt lengre historie i området.
Fantes alle steder
Allerede i 1914 ble nemlig den første statlige internatskolen åpnet i Øksfjordbotn, som den første i Vest-Finnmark og kun sju, åtte år etter at den aller første åpnet i Finnmark. I Loppa på 30-tallet var det 5 kommunale internatskoler, det vil si skoler med en tilknyttet bodel kalt internat.
– I Øksfjordbotn var det på den tiden 50 internatskoleelever. I Nuvsvåg var det 30, i Øksfjord 33, i Bergsfjord 34, på Sandland 20 og på Nesset 14. Dette i tillegg til elever som kunne bo lokalt, fortalte kommisjonsmedlemmet. Før turen bar opp til garasjen hos øksfjordbotningen Odd Magne Haugen for videre møte i mer velmøblerte omgivelser.
