Fagansvarlig ved Kainun insitutti – Kvensk institutt, Anna-Kaisa Räisänen, hadde et «usynlig» men ikke ubetydelig oppdrag under Kyläpeli 2024. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Når det skjer noe på ei scene, er det er ofte flere og andre viktige involverte enn bare de som publikum ser.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det ble en hektisk helg for mange av oss, men positivt og givende også.
Det sier Anna-Kaisa Räisänen, som var på plass i rollen som «språkcoach» og tolk hele Kyläpeli-helga, til Ruijan Kaiku.
Anledningen var at tre minoritetsteatre skulle framføre hver sin forestilling på den føromtalte internasjonale teaterdagen, som i år ble avslutningen på årets landsbyspel i Raisi/Nordreisa.
Les også: Åpenhjertig Birkelund: – Begynte som et oppgjør
– Jeg var både «språkcoach» for Kvääniteatteri og tolk til de to andre, TeatrPiba og Tryater, sier hun.
De to sistnevnte teatrene er fra henholdsvis Brest i Frankrike og fra Leeuwarden i Nederland.
Räisänen forteller at hun jobbet særlig tett på Frida Lydia Virtanen, Ørjan Steinsvik og Inger Birkelund, som sto på scenen for Kvääniteatteri.
De tre gjorde en scenisk lesning av manuset «Sallikaa lasten tulla minun tykö» (la de små barn komme til meg), og scenespråket var kvensk. Det var også her Räisänen kom inn i bildet.
Bra utvikling
– De har hatt en vanvittig bra utvikling. Nå er det bare noen lyder og litt finpussing av intonasjonen, så begynner det å lyde ordentlig kvensk, skryter Räisänen.
Les også: Räisänen vil gjerne møte altaværingene
Nevnte Virtanen behersker finsk fra før, mens Birkelund og Steinsvik ikke har den fordelen.
– Jeg er virkelig imponert over den innsatsen som særlig de to har gjort, sier hun.
Det bør love godt for framtiden. Manuset skal nemlig bli til ei ordentlig forestilling også, med planlagt premiere 8. mars neste år.
Frida Lydia Virtanen og Anna-Kaisa Räisänen spilte ulike roller. Den ene på scenen, den andre «bak» scenen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Räsiänen jobber til daglig som fagansvarlig ved Kainun institutti – Kvensk institutt.
I år har hun vært tilsatt ved det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur i ti år. Først jobbet hun med den kvenske ordboka, før hun tok over stillinga som fagansvarlig da Terje Aronsen gikk av med pensjon.
Tolket til kvensk
I tillegg til den nevnte rollen som «språkcoach», var Räisänen også tolk på de to andre forestillingene som var satt opp på Halti samme dag, nemlig «Bastard» av TeatrePiba og «Fanfare» av Tryater.
Her tolket hun fra henholdsvis bretonsk og frisisk, til kvensk, slik at de som ønsket å høre forestillingene på kvensk hadde anledning til det.
Det var ikke bare enkelt.
– De snakket så fort. Jeg har aldri snakket kvensk så fort, sier hun.
Hun forteller at hun fikk manusene allerede på sensommeren, og laget en skisse til oversettelse.
Anna-Kaisa Räisänen fikk også med seg barneforestilling og konsert som publikummer på Kuivakoski/Tørfoss kvengård, dagen før den internasjonale teatersamlinga på Halti. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Og før de startet arbeidet med tolking for forestillinger, gikk hun nøye gjennom manusene med forfatterne for å sjekke at ikke noe var uteblitt, og at hun hadde funnet de riktige nyansene i den kvenke oversettinga, opplyser hun.
– Det er veldig interessant, sier Räisänen, før hun også gir skryt til de tilreisende teatrene:
– Begge de forestillingene er fantastiske på hver sin måte. «Bastard» var en helt magisk opplevelse på så mange nivå; scenografisk, visuelt og ikke minst musikalsk, avrunder Räisänen.
Les også:
