Elever og lærere fra Kvænangen barne- og ungdomsskole sammen med fortellere og sjåfør fra Bokbussen – for anledningen ute på 3-språklig Eventyrturné. (Foto: Arne Hauge)
For skolebarna i Nord-Troms gir Bokbussens Eventyrturné viktig nærkontakt med det kvenske.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– Kan dokker si hyvvää päivää?
– Päivää betyr dag, sa ei jente, hun visste det godt fra før.
Men det var en av guttene som sa at i Kvænangen, ja der snakker man kvensk. Det var enten Tobias eller Martin eller Aksel eller noen av de andre elvene fra 1. og 2. klasse ved Kvænangen barne- og ungdomsskole. Da satt elevene godt plassert på benker og puter inni «Bibliotek- og kulturbussen i Nord-Troms,» for anledningen ute på sin årlige Eventyrturné.
Ramset opp
Naturligvis var det også mange jenter i bussen, pluss lærerne Mariann Larsen, Elisabeth Skåre og Guro Solheim.
– Er det noen her som kan kvensk eller samisk? Spurte fortellerne. Nemlig Tove Raappana Reibo fra Halti kvenkultursenter og Ane-Alis Vatne Johansen fra Samisk språksenter i Kåfjord, som sammen med bibliotekene i Nord-Troms står bak turneen. Tove og Ane-Alis fortalte eventyr, sang sanger og lot barna gjenta ord man ofte kan få bruk for. På kvensk og samisk.
– Jeg kan mange ord, sa flere av ungene, og ramset opp kvenske og samiske gloser. Tove og Ane-Alis syns det var veldig bra, og spurte om noen kunne flere språk enn litt kvensk eller samisk?
Gullhår var med
– Jeg kan norsk, svarte mange.
Så sang de navnene sine på kvensk og samisk og fikk høre eventyret om Gullhår og de 3 bjørnene. På 3 språk i herlig blanding. Det falt i smak blant barna, de småreiste seg for å se bedre når Gullhår oppdaget at pelskledd karhu hadde slafset puuro, sittet i tooli og rotet til sänky.
Elevene fikk vite at også kvenene har sitt eget flagg og sin egen dag, før de lærte å synge en sang om aurinko og beaivváš, sol på kvensk og samisk
– Ungene var som alltid snille. Ingen ting å utsette på det. Bussen inneholder mye ting og tang i tillegg til bøkene, så vi merker at de er nysgjerrige, sier de to fortellerne, som på en hektisk uke gjør 18 eventyrlige stopp i de 6 kommunene i Nord-Troms; Kvænangen, Nordreisa, Skjervøy, Kåfjord, Storfjord og Lyngen. I år med mye nyskrevet 3-språklig materiale, og stoppen i Burfjord var den første.
Den første opplevelsen
– Helt innkjørt er vi ikke, men det gikk veldig bra til å være første runde og premiere. Ungene var kjempemed. Stille, men de kommuniserte.
– Et velkjent og trygt eventyr gir en positiv førsteopplevelse med ukjente språk. Barna legger merke til forskjellene mellom samisk og kvensk, men også de mange likhetene, sier Tove og Ane-Alis.
Eventyrturneen skal besøke samtlige kommuner i Nord-Troms, 18 ulike stopp fordelt på 6 kommuner. I tillegg kjøres det i mai en kvensk turné for femteklassingene, og det jobbes med en samisk turné for barnehagene.
Kan hverandres språk
Tove og Ane-Alis bekrefter at jobben til tider er utfordrende. Ungene er greie, vanskene består i å framskaffe eventyrlig materiale på 3 språk.
– Det fins frustrerende lite materiale på kvensk, sier fortellerne, som til gjengjeld betegner samarbeidet seg i mellom som svært bra. Etter å ha laget budskapet og framført det ørten ganger, kan begge fortelle også på kollegaens språk. De kan vikariere for hverandre.
Med på lag har de også samiskspråklig forsterkning i form av Vatne Johansens kolleger Siri-Johanne Koht og Astrid Solhaug.