Siden 2008 har mange ventet på en endelig ordbok. I høst vil den drømmen gå i oppfyllelse. (Illustrasjonsfoto: Kristine Jonas)
Klar med en omfattende ordbok med både gammelt og nytt innhold.
Ingrid Aslaksen
ingrid@ruijan-kaiku.no
I løpet av høsten publiseres den endelige versjonen av meänkieliordboka – en digital ordbok med 27 000 gamle og nye ord på tre ulike lokale varianter av meänkieli, eller tronedalsfinsk som utviklet seg i den finskspråklige delen av Nordkalotten i Sverige.
Minoritet.se omtalte saken først. Se artikkelen her.
Arbeidet begynte i 2008 av Erling Wande, professor emeritus i finsk ved Stockholms universitetet, samt Märta Nylund og Birgitta Rantatalo, alle fra Korpilombolo. Meän Akateemi ledet prosjektet som finansieres av blant annet daværende Språkrådet, Statens kulturråd og de ulike forvaltningskommunene for meänkieli.
Anders Alapää har jobbet med ordboka siden 2014, og nå kvalitetssikrer han materialet, som innebærer å lete etter bugs og teste at det fungerer teknisk. Han har fra start møtt talere og lyttet til gamle arkivmateriell for å samle inn ord og uttrykk. Deretter ble alt bearbeidet i Excelfiler. UIT Norges arktiske universitet har også hjulpet til med enkelte tekniske løsninger.
Eldre versjon på nett
Instituttet for språk og folkeminner har siden 2018 hatt en eldre versjon av ordboka på hjemmesiden deres. Instituttet var også hovedfinansiør da arbeidet startet opp i 2008.
– Ordboka er et viktig redskap for revitaliseringen av meänkieli, forteller Alapää til minoritet.se.
– Fra starten var det bare en liten ordbok i meänkieli. Nå har vi en omfattende ordbok med en bredde av gammelt og nytt, samt en geografisk spredning, sier han.
De ulike variantene som er representert er lannankieli fra Kiruna, Gällivarre-varianten og tornedalsvarianten som i hovedsak snakkes i tornedalskommunene.
Les også: Et lite ikon på sidene
Forandres med tiden
Alapääs foreldre snakket meänkieli seg i mellom, og svensk med barna sine. En typisk språklig oppvekst for en tornedaling født på 1980-tallet, mener han. Han begynte selv å snakke meänkieli som 10-åring med sine foreldre, og har fortsatt med det siden. Men språket er annerledes enn det det var for noen generasjoner siden.
– Språket forandres fra generasjon til generasjon. Mine besteforeldres meänkieli var til eksempel et rikt språk som ikke fins lenger, sier han.
De eldre har hatt en viktig rolle. Under arbeidet har flere av de eldre informantene og frivillige som har vært delaktige gått bort, men gjennom ordboka «lever deres ord videre.»
Å møte folk på workshops har vært det morsomste, ifølge Alapää. Der kunne ulike generasjoner diskutere utfordringen med nye moderne ord. Meänkieli har først og fremst vært hjemmets og landsbyens språk. Mens svensk har vært det språket som har vært snakket i det offentlige og i arbeidslivet. Men gamle ord på meänkieli har også vært en utfordring å oversette til svensk.
Ordboka bygger på flere kilder. Blant annet på intervjuer fra Dialekt- og stedsnavnarkivet. Alapää har også lyttet på materiale tidligst fra 1950 til 1980-tallet med talere som var født så tidlig som på 1870-tallet. Her fantes eldre ord fra jordbruket og reindriften, ord som trengte en forklaring av den eldre generasjonen. Ordinnsamlingen kommer også fra radio, bøker og aviser, sanger på meänkieli, muntlige historier, brev og Lassinantti-arkivet, et privatarkiv under Luleå tekniske högskole.
Blanding
Et viktig prinsipp de har hatt er å lage en beskrivende ordbok, samt å ikke skape en norm for meänkieli. Derfor er det en blanding av gamle og nye ord og et rikt utvalg av fraser. I tillegg til en stor geografisk spredning. Nesten alle ord i ordboka er også knyttet til uttrykk og fraser for å sette det inn i en sammenheng og øke forståelsen.
Les også: Feirer dagen med musikk, poesi og forestilling på meänkieli
Til tross for at interessen for å lære seg meänkieli har økt, er det dessverre stor mangel på lærere og læremidler. Forhåpentligvis blir de høye forventingene derfor innfridd på den etterlengtede ordboka. For den eldre generasjonen har arbeidet hatt en mer symbolsk betydning. De har tenkt at statusen på språket deres endelig kommer til å vokse. Men fremfor alt fins et stort behov for redskaper innen språkopplæring, blant annet for de yngre. Derfor er også ordboka digital.
Vemodig
– Det er vemodig at ordboksarbeidet snart er slutt, sier Alapää.
– Det svenske akademiet begynte arbeidet sitt på 1700-tallet og fortsetter enda, sier han, som en refleksjon og sammenlikning mellom majoritetsspråket svensk og det nasjonale minoritetsspråket meänkieli.
