Dagfinn Høybråten er leder av Sannhets- og forsoningskommisjonen. (Arkivfoto: NordForsk)
«Det hefter ikke tvil ved at det er begått urett på veien med nasjonsbyggingen av Norge. Vi må ta innover oss hva fornorskningen har gjort og fortsatt gjør med vår befolkning. Vi har alle mistet noe på veien.» Innlegg ved Dagfinn Høybråten, først publisert i VG og gjengitt i Ruijan Kaiku med forfatterens tillatelses.
Sannhets- og forsoningskommisjonens pågående gransking av fornorskning og urett begått overfor skogfinner, samer, kvener og norskfinner kaster nytt lys over Norgeshistorien.
Kommisjonens rapportering til Stortinget kommer til å bli den bredeste og mest samlede fremstillingen av fornorskningshistorien der ny kunnskap kommer frem. Kunnskap som vil gjøre det nødvendig å skrive om deler av vår historie.
Det hefter ikke tvil ved at det er begått urett på veien med nasjonsbyggingen av Norge. Stortinget har allerede erkjent dette, og det foreligger grundig dokumentasjon på fornorskningspolitikken, men det har likevel aldri blitt tatt et grundig oppgjør med den. Vi må ta innover oss hva fornorskningen har gjort og fortsatt gjør med vår befolkning. Vi har alle mistet noe på veien.
Kommisjonen jobber med en historisk kartlegging fra 1800-tallet frem til vår egen tid. Det er en lang og sammensatt historie som skal beskrives. Men det er ikke bare statlig politikk som har definert den.
Les også: Vedtok særlov for Sannhetskommisjonen
Fornorskningen var ikke like målbevisst og systematisk overalt, og idéstrømninger, samfunnsutvikling, holdninger og fravær av politikk og positive tiltak har fått konsekvenser. Mange av dem er ikke kjent, og vi lever med dem den dag i dag i skyggen av fornorskningen.
Hvorfor er fornorskning relevant for hele befolkningen, ikke bare for gruppene som ble utsatt for den? Utgangspunktet er kunnskapsløshet. Sannhets- og forsoningskommisjonen har mottatt historier fra nærmere 500 personer om konsekvenser av fornorskningen. Mange av disse er ikke vant til å være i offentligheten, og har kanskje heller ikke snakket om disse opplevelsene med sine nærmeste. Men nå forteller de.
Det de forteller om er mobbing, skolegang, internatopplevelser, tause familiehistorier, fortrengt lokalhistorie, tap av språk, kultur og identitet og press på tradisjonelle næringer for å nevne noe. Kommisjonen erfarer blant annet at hets og diskriminering på etnisk grunnlag er et samfunnsproblem.
Dette er derfor ikke bare fortellinger fra forgangen tid, men også dagsaktuelle opplevelser og erfaringer.
Kommisjonen vet at det er forventninger til at vi fortløpende burde ha kommentert aktuelle saker. Det har flere gitt uttrykk for i offentligheten. I det siste har dette blitt aktualisert gjennom en storkammersak i Høyesterett der vedtak om konsesjon og ekspropriasjon til vindkraftutbygging i reinbeiteområdene på Fosen-halvøya er blitt kjent ugyldig.
Kommisjonen følger selvsagt med på relevante saker innenfor vårt mandat som kan aktualisere problemstillinger rundt fornorskning. Fornorskningen var ikke noe som opphørte i 1960-årene. Konsekvensene bæres av stadig nye generasjoner på nye måter. Kommisjonens mandat går helt frem til i dag, og da må vi få fakta på bordet når språk eller kultur settes under hardt press også i samtiden. Kommisjonens konklusjoner vil vi først og fremst komme samlet med i vår rapportering til Stortinget.
Vi kommer fremover til særlig å arbeide med temaer som berører skolegang, språk og kultur, religion og åndelighet, helse og arealinngrep. Vi skal analysere hva kildene samlet sett kan si om fornorskningen. Den norske historien skal fylles ut med skogfinsk, samisk, norskfinsk og kvensk historie. Vi skal formidle kunnskap om fornorskningen, herunder konsekvensene av den. Og vi skal komme med forslag til forsoningstiltak.
Kommisjonen har gått åpent ut og invitert alle til å bidra inn i granskingen. Det kan for eksempel være gjennom å delta på kommisjonens åpne møter, dele sin historie, ta avstand fra hets og diskriminering, eller ved å sende inn forslag til forsoningstiltak til kommisjonen.
Kommisjonen skal berede grunnen for den videre forsoningsprosessen i samfunnet. Det er en stor jobb som allerede har startet, men som langt fra er fullført. Her har alle et ansvar, særlig dem som sitter med makt. Nøkkelen til dette er mer kunnskap om fornorskningshistorien, og om de mange ulike gruppene som lenge har levd lenge side om side i Norge.
Granskingen skal resultere i en grundig rapport. Vi forventer at den vil bli lagt merke til og skaper debatt når den blir offentlig, og ikke minst ligge til grunn for politikkutviklingen for samer og nasjonale minoriteter i lang tid fremover.
Norge som nasjon må ta inn over seg fornorskningen og konsekvensene av den. Det er på høy tid.
Dagfinn Høybråten
Leder, Sannhets- og forsoningskommisjonen
