Rune Bjerkli. (Foto: Arne Hauge)
Debattinnlegg av Rune Bjerkli, sekretær i Kvenlandsforbundet.
FN-komiteen (CERD) som overvåker alle former for rasisme kom i slutten av 2018 med en solid kritikk av Kongen, Regjeringen og Stortinget vedrørende deres behandling av sin finsk-kvenske minoritet. FN anbefaler at «Den norske staten treffer andre tiltak for å sikre at nasjonale minoriteter har rett til å nyte pedagogisk og kulturell virksomhet på sine egne språk».
Spesielt i Nord-Norge har det finske lillebrorspråket vært en levende språk og kulturbærer i mange bygder til langt opp i vår tid. Det er dessverre i ferd med å dø ut.
En sterk indikasjon på åndedretten til det finsk-kvenske språket kan vi dokumentere i skoleverket. Antallet elever som tar finsk/kvensk som 2. språk har i de siste tiårene gått drastisk ned. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem viser at elevtallet på grunnskolen er mer enn halvert siden 2001.
Nedgangen i antall finskelever i skolen.
Det er grunn til å tro at mange som tar finsk er barn fra familier hvor en av foreldrene er født i Finland. Finner som bosetter seg i Norge er en del av førstehjelpen for å revitalisere kvenenes bruk av sitt opprinnelige språk.
Som en av fem nasjonale minoriteter, har kvener, norskfinner, og skogfinner sterke rettigheter blant annet når det gjelder sitt språk. I tillegg omfattes kvensk i spann med samisk, romanes og romani av Minoritetsspråkpakten, en europeisk pakt for vern av de historiske regions- eller minoritetsspråkene i Europa. Norge ble i 1998 med i denne pakten som skal holde oppe og utvikle kulturell rikdom og tradisjoner i Europa.
Rent juridisk så har staten en plikt til å behandle alle minoriteter likt. Det er sikker folkerett at staten ikke har anledning til å diskriminere mellom ulike minoritetsgrupper.
Stortinget har gitt NRK et samfunnsoppdrag. I paragraf 16 i NRK-plakaten står det:
NRK skal styrke det norske og de samiske språkene, og styrke norsk og samisk identitet og kultur. En stor andel av tilbudet skal ha norsk forankring og speile det kulturelle mangfoldet i folket. NRK skal ha daglige sendinger for den samiske befolkningen. NRK skal ha programmer for nasjonale og språklige minoriteter. NRK skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk.
I dag er NRK Sápmi en viktig del av statens virkemidler for å revitalisere det samiske språket. Fra sin spede begynnelse i 1946 har rikskringkasteren NRK hatt egne radio- og TV-sendinger på samisk. Med kontor og journalister i alle de samiske språkområdene: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk, så får nå alle de meget forskjellige samiske språkene sendetid på lyd og bilde.
En viktig del av satsingen er et samarbeid med både finske og svenske rikskringkastere. YLE, SVT, og SR har i flere tiår tilbudt sine samiske minoriteter sendinger på samisk. I 2001 og 2002 startet NRK først med SVT, og deretter med YLE, en felles nordisk samsending på samisk. I dag kan man uten forbehold si at det nordiske kringkastingssamarbeidet om det samiske er riktig og viktig for alle.
Da de siste formelle fornorskingsprosessene ble iverksatt var det dobbelt så mange samer som kvener i Norge. Det Statistiske Centralbyrå foretok sin siste folketelling basert på «rase» i 1930. Da var det 20.704 samer og 9.400 kvener, hvorav de fleste i Nord-Norge. Kvenene utgjorde før og nå en betydelig minoritet.
Samerettsutvalget påpekte allerede for over 30 år siden i NOU 1984:18 (Om samenes rettsstilling) at en positiv diskriminering av samene må føre til «en mulighet for at også kvenenes situasjon må vurderes før eller senere.»
For samene har staten i dag iverksatt flere tiltak med betydelige midler for å sørge for at minoriteten (samene) skal komme opp på majoriteten (nordmenn) sitt nivå. Som situasjonen for finsk i skolen viser, er det nå på tide med kraftigere tabletter for å medisinere kvenenes språklige og kulturelle tilstand.
Det er et grovt lovbrudd å berede restene av det kvenske på sin siste tur, samtidig som man redder den samiske kultur. Det samiske språket er for øvrig en nær slektning av det kvenske. Staten skal hjelpe både kvener og samer til å bruke sine språk og kunne dyrke sine kulturer.
FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) er inkorporert i norsk lov gjennom Menneskerettsloven. I artikkel 27 står det slik om minoriteter: I de stater hvor det finnes etniske, religiøse eller språklige minoriteter, skal de som tilhører slike minoriteter ikke nektes retten til, sammen med andre medlemmer av sin gruppe, å dyrke sin egen kultur, bekjenne seg til og utøve sin egen religion, eller bruke sitt eget språk.
Loven sier at de to minoritetene samer og kvener, som virker side om side i stort sett de samme regionene, skal behandles likt. Dette gjelder selv om man definerer kvenene som nasjonal minoritet og samene som urfolk. Juridisk sett i Norge, er begge først og fremst etniske og språklige minoriteter. Skal man følge loven til punkt og prikke, og ta konsekvensen av den kritiske fasen det kvenske språket og kulturen er i, så skal kvenene nå bli mer positivt diskriminert enn samene.
Lignende situasjon har våre søta brødre i meän kieli områdene i Sverige. Våre venner som bruker karelskfinsk i et annet naboland, Russland, har en litt bedre situasjon. Men det er andre finsk-ugriske språkminoriteter i Russland som har åndedrettsproblemer på lik linje med kvensk-finsk og meän kieli.
En felles kanal er felles medisin. Media, og da spesielt TV, har en enorm påvirkning på språkhelsen. Finland og Estland kan være storesøstre i en finsk-ugrisk «Uutiset». Kanalen kan sette sammen sendingene på nordfinsk fra Rovaniemi og Oulu, på meän kieli fra Madarengi/Luleå, på finsk-ugriske minoriteters språk (karelsk, ingermannlandsk, og vepsisk) fra Petrozavodsk, og kvenske sendinger fra Tromsø. Vi stiller herved to krav:
1. Det er på høy tid vi får en finsk-ugrisk versjon av «Ođđasat».
2. Stortinget kan med solid juridiske dekning oppgradere NRK-plakatens paragraf 16 med å inkludere kvensk/finsk, det andre regionale minoritetsspråket i Kongeriket.
Torvald Stoltenberg blir kalt Barentssamarbeidets far. Det finsk-ugriske er en grenseløs viktig del av Barentsregionen. I Stoltenbergs ånd fremmer vi dette kvenske tiltaket for den flernasjonale sak.
Kvenlandsforbundet har satt «å skape en felles finsk-ugrisk TV» til agendaen på Den finsk-ugriske folks verdenskongress som arrangeres i 2020 og vil følge opp dette arbeidet.
