Idyllisk på Tørrfoss kvengård i Reisadalen

 

Tørrfoss kvengård i Reisadalen holder åpent på bestilling.

Av Lill Vivian Hansen
lill.hansen@altaposten.no

– Vi har hatt et større arrangement på Tørrfoss gård. Dette var under Paaskiviikko i begynnelsen av juni. Arrangementet har blitt en tradisjon og blir godt besøkt hvert år, forteller formidler Ann-Charlott Marie Sommer-Ekelund i Nord-Troms Museum, som på grunn av sen vår var litt bekymret om gården måtte graves fram til Paaskiviikko.

Bestillingsanlegg
Tørrfoss kvengård kan besøkes i sommersesongen og er åpen på bestilling. Inn i bygningene kommer man kun om man tar kontakt med Nord-Troms Museum. Alle bygningene er derimot godt merket. Her er også informasjon om hva de enkelte byggene er brukt til.
Med sommersesongen på hell forbereder formidlerne ved Tørrfoss kvengård seg på å ta i mot skoleklasser.
– Vi bruker også anlegget til skoleformidling. Da fyrer vi opp i den originale steinovnen og baker brød etter gammel kvensk oppskrift, forteller Sommer-Ekelund.

Kvengård
Gården, som ble ryddet på 1750-tallet, består av driftsbygninger, våningshus, bårstue, røykbadstue og tre buer. En av buene på gården stammer trolig fra denne tidlige tiden, mens våningshuset på Tørrfoss ble bygget i 1931. I den tradisjonelle bårstua har den store steinovnen plass til 20 brød på en gang. Denne ble brukt både av gårdens folk og naboene. I dag fyres ovnen jevnlig opp i sommerhalvåret. Røykbadstua er ført opp i laftet tømmer etter gammel finsk tradisjon og plassert et stykke fra resten av bebyggelsen på gården.
– Tørrfoss kvengård vitner om den kvenske innvandringen til Nord-Norge på 1700 og 1800-tallet, skriver Nord-Troms Museum på sine nettsider.

Kulturforskjeller
På Tørfoss kvengård kan du både se og oppleve hvordan kvenenes kultur skiller seg fra norsk og samisk kultur.
– Den kvenske kulturen er veldig gjenkjennelig spesielt når vi ser på byggetradisjonene, forteller formidleren, som opprinnelig kommer fra Arendal.
Hun innrømmer at hun fikk et lite miljøsjokk, men trives veldig godt i nord.
Nasjonal interesse
Kvengården ligger i Reisadalen som av Riksantikvaren er et av flere områder i Troms antikvaren ønsker inn på listen med «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse».
I høringsdokumentet fra Riksantikvaren kan vi lese hvorfor nettopp Reisadalen har nasjonal interesse: «Kvenene er en nasjonal minoritet i Norge, med et eget språk og en sterk historie om nød, arbeidsvilje og undertrykkelse. Reisadalen/Raisinvankka er et av de tidligste og best kjente kvenske bosettingsområdene i landet, og befolkningen har fremdeles en sterk kvensk identitet. Tilstedeværelse vises gjennom kvenske, lokale stedsnavn, arkeologiske spor og bygningstradisjoner. Kvener har bosatt seg mange steder i Nord-Norge og ellers i landet, men innvandringen til Reisadalen/Raisinvankka startet allerede tidlig på 1700-tallet, og det er få steder en finner et landskap med så tydelige og varierte kulturhistoriske spor som her. Dette inkluderer også spor etter fornorskingspolitikken i form av internatskolene»