– Imponerende alt dere gjør for det kvenske

SKRØT AV RESULTATENE: Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen trivdes godt i Børselv. Her ser vi henne foran Kainun institutti sammen med daglig leder Hilde Skanke, begge flankert av språk- og kulturmedarbeider Karin Larsen og rådgiver Bjørn Arne Steine fra Stortingets ledelsessekretariat.

 

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen full av lovord over innsatsen i Porsanger.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Dere har enorme resultater å vise til, og det på så kort tid. Det er imponerende. En sann glede å få besøke instituttet, sa stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen da hun i slutten av september besøkte Kainun institutti – Kvensk institutt i Børselv.

Hennes følge inneholdt også kommunikasjonsrådgiver i administrasjonen på Stortinget, Gunnar Syverud, samt rådgiver Bjørn Arne Steine fra ledelsessekretariatet samme sted. Gjestene hadde mange spørsmål til kvensk språk og kultur, og det var daglig leder Hilde Skanke og språkmedarbeider, kielityötelijä, Anna-Kaisa Räisänen som svarte som best de kunne, også da spørsmålene ut fra et kvensk ståsted var ærlige til det politisk mistenkelige. Som hvor stor den er, forskjellen mellom språkene kvensk og finsk.

Børselvs nærhet
– Som forskjellen mellom norsk og svensk, svarte Räisänen uten å nøle, og viste dem en like fryktløs Mylvarppi. Den hånddukka er barna glade i, sa hun, og fortalte om språkreir, om egen kvensk barnehageavdeling, om kvensk mattesatsing og annet som må sies å ha gjort Porsanger til landets kvenske motor innen språk og språkutvikling. Instituttet har fått kritikk for å være en smule porsangerbasert, men en av Børselvs store fordeler er og blir en makeløs «nærhet til ressursene,» som på norsk betyr folk som bor rett borti høgget som prater kvensk.

– Børselv er slik sett heldig, sa Skanke.

Instituttet produserer også bøker og læremateriell, og som utdannet sykepleier bet stortingspresidenten seg særlig merke i «Norsk-Kvensk fraseordbok for pleie og omsorg,» laget av språk- og kulturmedarbeider Karin Larsen.

Kjente til ansvaret
– Den boken var en skikkelig god idé, sa stortingspresidenten, som sa hun var i Finnmark for å gjøre seg kjent også med det kvenske.
Hun fikk vite at det må betydelig statlig satsing til hvis språket skal stå seg inn i framtiden, og at fornorskningen var så ille at det allerede på 70-tallet vansket seg med å finne såkalte «språkinformanter,» altså folk som snakker kvensk til daglig. Fra 70-tallet til 2018 er det rundt regnet ingen som har lært kvensk hjemme som morsmål, fikk Wilhelmsen Trøen vite. En revitalisering må til, og stortingspresidenten var naturligvis kjent med Norges ansvar for å ta vare på kvensk.

Som stortingspresident har Wilhelmsen Trøen også sagt at hun vil arbeide ekstra for at barn og unge skal ønske å delta i demokratiet.

Prate med oldemor
Barn skal få ha sine egne meninger og ha lov til å ytre meningene sine, har Wilhelmsen Trøen sagt. At ingen skal møte hets eller personkarakteristikker. Nå er saken den at kvenske barn og voksne definitivt har vært utsatt og uglesett her til lands, samtidig som det under språket deres – også tråkkes på en dypere kvensk kultur. Wilhelmsen Trøen ville vite om Räisänen, Skanke og Larsen hadde tro på språkopplæringen som en døråpner – for barna inn til kvensk kultur og kulturarv? Svaret var naturligvis ja, fikk hun vite.

– Det var et spesielt hyggelig besøk her i Børselv, sa Wilhelmsen Trøen til Ruijan Kaiku etter møtene.

– At man gjennom språkreir og annet satsing nå er i ferd med å få en generasjon som kan snakke med sin oldemor, som bedre forstår sin slekt og fortid, det er både rørende og fint og viser at man er på riktig vei med arbeidet for det kvenske, sa hun.