.
Nordreisa kulturskole, ITU barneteater/FØNN fra Reisa presenterte denne uka sin musikalske forestilling ”Loistava 2” for publikum under Paaskiviikko. Under begge forestillingene ble de unge skuespillerne møtt med rungende applaus.
Forestillingen er en oppfølger til fjorårets suksess med samme navn, om da bestefar Tapani skulle lære ungdommen kvensk.
– Vi har en litt annen oppsetning i år, med barn fra 6 til 17 år og fra nesten alle skolene i kommunen. Det i seg selv er utrolig bra, sier virksomhetsleder for oppvekst og kultur, Roger Aronsen.
Kunstnerisk leder for prosjektet har vært musiker Erling Fredriksson, opprinnelig fra Tornedalen. Mange vil nok også kjenne han igjen fra bandet ”Jord”.
Omfavnet språket
Har man en idé om å revitalisere språket, mener Fredriksson den beste måten å gå fram på er å få ungdom til å inspirere ungdom.
– Det er greit at vi voksne sier at vi skal, men det absolutt mest effektive er når man ser noen stå på scenen, tør å snakke kvensk og er på samme alder som seg selv. Det øker både interessen og bevisstgjøringen. Det har jeg sett i Tornedalen gjennom 30-40 år, er at når man løfte noe frem på scenen, film, tv og radio – så ser man at dette ikke er så dumt, dette er ingenting å skamme seg over, forteller han.
Med tanke på forestillingen, er språket likevel bare én side av saken i følge Fredriksson.
– Det gir forestillingen en ekstra dimensjon, men så skal vi også ha det artig. Dette er ingen språkpolitisk forestilling sånn sett – det er mer det at vi skal ha det så artig som mulig. Ingen av disse ungdommene, har heller ikke hatt noe i mot at det meste er på kvensk. Mange av de synger også på engelsk og kvensk føles naturlig, sier han.
Fornøyd skuespiller
I alt 25 barn og unge befant seg på det meste samtidig på scenen, inkludert musikerne i bandet Martine B & the Classy Llamas. Bestefar selv ble spilt av Herman Knutsen.
Etter to godt besøkte forestillinger, kunne han si seg veldig fornøyd med gjennomføringen.
– Det har vært skikkelig bra, og veldig flinke unger å jobbe med, sier han.
Knutsen forteller at arbeidsprosessen også har vært en god lærdom. Noe av materialet følte han at han måtte sette seg mer inn i for å kunne presentere på en troverdig måte.
– Vi måtte blant annet finne ut hvordan det kunne ha vært under fornorskningen. Her måtte vi grave litt, smiler han.
Han innrømmer også at han opplevde rollen sin som litt kjedelig i utgangspunktet.
– Så jeg har selv lagt til litt humor. Det gjorde også rollen litt mer min, sier han.
Trackbacks/Pingbacks