Ifølge regnestykket til Nordreisa-lærer Martti Tapio Raudas, går 66 skoletimer tapt for en elev som gjennom barnetrinnet (1-7) har kvensk eller finsk som andrespråk. – For meg er dette ingen bagatell. Elevene våre har krav på disse timene, sier læreren. (Illustrasjonsfoto: Picjumbo, Pixabay))
På tampen av skoleåret tok mange til orde for økt lønn til lærere. I Nordreisa er kvensk- og finsklærer Martti Raudas minst like opptatt av behovet for riktig timetall for sine elever.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Lærer Martti Raudas i et bilde fra i vårvinter. Tross koronatid og timetall-frustrasjon bekrefter han å holde undervisningshumøret oppe. – Gjennom min digitale kompetanse samt tilgang til god programvare har finsk- og kvenskelevene fått interaktiv undervisning i henhold til timeplan på virtuelle klasserom med læreren til stede, sier han. (Foto: Privat)
I Nordreisa har lærer Martti Tapio Raudas regnet nærmere på saken. Han har funnet at med skoleledelsens nåværende timefordeling, mister elevene gjennom barneskolens syv trinn 66 skoletimer i kvensk og finsk som andrespråk.
– Jeg forstår at skoleledelsen må få kabalen til å gå opp. Samtidig står jeg i en hverdag hvor man hele tiden føler at det mangler tid. Jeg vil at elevene skal få det uketimetallet de har krav på. Slik at kvensk og finsk ikke diskrimineres i forhold til andre fag, sier læreren.
Nordreisa kommune har tidligere gitt sin generelle svar på Raudas innspill, se denne saken:
– Alle får det fastsatte timetallet
Det var i november i fjor at Ruijan Kaiku skrev om saken, etter at Raudas i frustrasjon vurderte å si opp jobben. Han valgte å fortsette, men ser fornyet grunn til å fastholde det beklagelige i at elevene i praksis kun får 2 skoletimer hver uke hvor de har krav på 2,25. Dette er på kanten i forhold til skoleloven, det er svakt pedagogisk samt lite framoverlent i forhold til revitaliseringen, mener læreren.
Klok fordeling?
– Noen vil kanskje kalle det en bagatell, men hvis man regner det sammen blir tapet betydelig for elevene, sier Raudas. Han begrunner tallet slik: På barnetrinnet har eleven rett på til sammen 608 skoletimer kvensk og finsk. En innsparing på 0,25 klokketime hver uke gir 66 skoletimer.
Saken er at skoleeier har frihet til å fordele timene. I Nordreisa henter de inn det ukentlig tapte ved annen intensiv språkundervisning. Språkleirer samt Kvenfolkets dag/Samefolkets dag.
Profesjonelt studio tilknyttet Martti Raudas fjernundervisningen i kvensk/finsk. Dette studioet er laget for undervisning på videregående skole. Med planlegging og innsatsvilje, viser Raudas til, kan slik fjernundervisning organiseres på en god måte. (Foto: Privat)
– Men det er feilaktig å tro at språkleir og Kvenfolkets dag er intensiv undervisning i kvensk språk, sier Raudas, som sier seg mindre imponert over de svar han fikk fra kommunalt skolehold. Der viste sektorleder og pedagogisk konsulent til at elevene via intensiv undervisning får det timetallet de skal ha.
Fornuftig å spare opp?
– Selv om språkleir er lovlig som del av timetallet, er det ikke nødvendigvis klokt pedagogisk, sier Raudas. Han begrunner dette i tapte timer i «oppsparingsfasen», fordi elevene må spare opp timer i fire år for språkleir på mellomtrinnet.
– Er det fornuftig å spare opp og vente i fire år på en leirskole, hvis elever flytter? spør Raudas seg. Dessuten, minner han om, er språkreir felles for samisk, kvensk og finsk, med de pedagogiske utfordringer det kan medføre. Og på samme vis som skolenes markering av 17. mai bare indirekte har å gjøre med norskundervisning, sier Raudas at også Samefolket dag og Kvenfolkets dag mest handler om kultur.
– Disse dagene handler om å videreføre kulturtradisjon. Det er felles tema for hele skolen, og de fellesting man driver med på markeringen er gammelt nytt for eldre elever, sier Raudas. Mye av den samme betraktningen, mener han, gjelder språkleir.
En og samme time
– Det er korrekt som ledelsen sier at enkelte trinn deltar årlig på språkleir. Men det handler mest om kultur og de tre stammers møte, og igjen mener jeg kommunen overvurderer språkandelen, sier Raudas, han viser til problemer av pedagogisk art. Den ujevne timefordelingen, med «innsparte» timetall avløst av «oppsparte» intensive dager, betyr ifølge ham perioder hvor elevene har så begrenset med undervisning at de lett glemmer det de har lært, fulgt av korte perioder med overbelastning.
Skoleledelsen har også vist til at stedlig undervisning og digital undervisning, i en og samme time, gir fordeler for eleven. Også her er læreren kritisk.
Læreren tar i bruk alle gode pedagogiske virkemidler. Som spill hvor elevene lærer kvensk/finsk. (Foto: Privat)
– Dårlig gruppesammensetning og for stort aldersspenn er mye verre enn få elever, og erfaringsvis en viktig årsak til at elever slutter. Og det er langt ifra bare Nordreisa som har små grupper og få elever. Faktisk, sier Raudas, er undervisning av enkeltelever en del av hverdagen.
– Burde gjort mer
Også innføringen av nettbrett i grunnskolen i Nordreisa er trukket fram som positivt. Men nettbrett til elevene, sier Raudas, er ikke et mirakelmiddel som kan erstatte reell satsing på kvensk og finsk. Før han ble lærer i Nordreisa, var Martti IKT-ansvarlig ved Alta kristne grunnskole. Der så han på nært hold utprøving av nettbrett og interaktive tavler.
– Jeg har vært med på å prøve ut alt mulig og vet godt hvordan man driver fjernundervisning. Men hvis man har for stor tiltro til disse digitale hjelpemidlene, kan de bli en sovepute.
– Som fagperson skal jeg bidra til trivsel og progresjon i kvensk og finsk, men disse rammebetingelsene er langt ifra det pedagogisk beste. Jeg står fast ved at kommunen bør gjøre langt mer for kvensk. For meg går dette ikke bare på det rent juridiske, altså hvor vidt denne bruken av timer er innenfor skoleloven, men også på revitaliseringen av kvensk språk. Norge som stat har et ansvar, og her har vi å gjøre med en kommune som ikke gjør alt de skal gjøre, sier læreren.
