«Kven» er greit. «Kvääni» er ikke det. Seniorrådgiver i Statens vegvesen, Aleksander Bergli Eriksen (innfelt), forklarer hvorfor. (Kuvat: Privat/Jan Petter Bakkelund)

 

Vegvesenet hevder å ta minoritetsspråkpakten på største alvor, men vil ikke tillate særkvenske bokstaver på de personlige bilskiltene.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

På mandag skrev Ruijan Kaiku om Jan Petter Bakkelund, som har valgt – og fått innvilget – å ha tegnkombinasjonen «kven» på sitt personlige bilskilt.

I samme sak skrev vi at et kvensk ord som «kvääni» ikke oppfyller kravene, trolig fordi bokstaven –ä ikke finnes i det norske alfabetet.

Dette bekrefter langt på vei seniorrådgiver Aleksander Bergli Eriksen i Statens vegvesen:

– Det stemmer at den kvenske bokstaven ä ikke er mulig å velge på et personlig bilskilt. Personlige bilskilt kan kun bestå av de samme tall og bokstaver som benyttes på ordinære bilskilt.

Krever systemendringer

Eriksen sier at det er flere grunner til dette.

– Ved å bruke av samme tall og bokstaver som på ordinære bilskilt ble ordningen med personlig bilskilt innført raskere og billigere, noe som var positivt for formålet med ordningen, som er å benytte overskuddet av inntektene til trafikksikkerhetstiltak.

Ettersom alle som får innvilget søknad om personlig skilt må punge ut 9000 kroner, skulle det kanskje bli noen penger av det, spurte Ruijan Kaiku.

Til det svarer seniorrådgiveren at personlig bilskilt gir vegvesenet i snitt cirka 7 millioner kroner i året.

– Dette overskuddet er med å finansiere trafikksikkerhetskampanjer som vi fører, for eksempel knyttet til bilbelte- og fartskampanjer.

Han sier videre at nye tegn vil måtte utredes grundig for å sjekke om det er mulig å skille disse fra eksisterende, lignende tegn.

– En endring vil kreve systemendringer hos oss, og trolig påføre eksterne aktører utviklingskostnader for ulike avlesningssystemer som benyttes i trafikken, som automatiske trafikkontroller, bomstasjoner, parkeringsavlesere og så videre, sier Eriksen.

– For alle disse er det svært viktig at lesbarheten ivaretas. I tillegg vil andelen med manuell saksbehandling vedrørende avlesning av bilskilt øke, sier seniorrådgiveren.

Påvirker mange

På spørsmål om man ikke skulle kunne forvente mer av dagens teknologi når det gjelder lesbarhet, påpeker Eriksen at det ikke bare ville påvirket Statens vegvesen.

– Det er mange andre systemer og etater, for eksempel politiet og skatt, som bruker Kjøretøyregisteret, og som må kunne takle eventuelle nye bokstaver. Det vil innebære store systemendringer for disse, i tillegg til Statens vegvesen.

– Om teknologien til lesbarhet og til å skille lignende bokstaver er god nok må derfor undersøkes nærmere av flere aktører, sier Eriksen.

Les også: Vil endre på språkkravene

Han sier også at en innføring av nye tegn trolig vil kreve ny anbudskonkurranse vedrørende produksjon av bilskilt.

«På største alvor»

Regjeringen skriver på sine nettsider at Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk, også kalt minoritetsspråkpakten, ble vedtatt i 1992. Norge ratifiserte den i 1993, og den trådte i kraft 1. mars 1998.

– Vi tar selvfølgelig Minoritetsspråkpakten på det største alvor, men vi kan ikke se at vår ordning med personlige bilskilt direkte strider mot noen av de ratifiserte artiklene, sier Eriksen.

I artikkel 7, punkt 2, heter det følgende:

«Partene forplikter seg til å fjerne, hvis de ikke allerede har gjort det, enhver uberettiget forskjell, utelukkelse, begrensning eller fortrinn i sammenheng med bruken av et regions- eller minoritets-språk som har til hensikt å motvirke eller sette i fare opprettholdelsen eller utviklingen av et regions- eller minoritets-språk.»

– Vi kan ikke se at vår ordning med personlige bilskilt har til hensikt å motvirke eller sette i fare opprettholdelsen eller utviklingen av kvensk eller andre minoritetsspråk, sier seniorrådgiveren.

Frykter for omfanget

Dersom vi legger til grunn det kvenske alfabetet som Kainun institutti – Kvensk institutt opererer med i «Kväänin kursihäfti» fra 2022, er det bokstavene ä, ö, đ og š som stikker seg ut.

Det kan trolig argumenteres for at kvensk kan «klarer seg» uten de to siste, men uten ä og ö, som må kunne sies å være svært sentrale både i kvensk skriftlig og muntlig språk, blir det fort vanskelig å uttrykke seg.

Eriksen mener at omfanget av nye bokstaver vil kunne bli større enn som så:

– Skal man først implementere hele minoritetsspråk er det snakk om mange bokstaver. Det vil nok også være uheldig om det for eksempel kun ble implementert kvensk på personlige bilskilt, men ikke samisk eller andre minoritetsspråk.

På spørsmål om svarene betyr at det er uaktuelt for Statens vegvesen å vurdere kvenske bokstaver på personlige bilskilt, svarer Eriksen slik:

– Vi har ingen planer om å utrede muligheten for kvenske bokstaver eller andre bokstaver per dags dato.