Torbjørn Urfjell er avdelingsdirektør for samfunn og arena i Kulturdirektoratet. (Kuva: Trym Schade Warloe)
Erfaringer direktoratet gjør, med medvirkningsutvalg for romanifolket/taterne, vil kunne danne grunnlag for utvikling av de andre ordningene.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Ordningene Kulturdirektoratet forvalter for nasjonale minoriteter har ulik opprinnelse og forskrifter. Ordningen som nå blir satt opp med medvirkningsutvalg er spesifikt en kollektiv oppreisning til romanifolket/taterne, og forskriften sier det skal være medvirkning i ordningen.
Det sier avdelingsdirektør i Kulturdirektoratet, Torbjørn Urfjell, til Ruijan Kaiku. Dette i forbindelse med nyheten om at Kulturdirektoratet oppretter et medvirkningsutvalg for romanifolket/taterne.
Les også: Denne minoriteten får eget medvirkningsutvalg
Ruijan Kaiku gjorde en henvendelse til direktoratet for å høre om situasjonen til andre minoriteter, for eksempel kvenene, og deres muligheter for medvirkning.
Vil høste erfaringer
Urfjell sier at organisasjonene for romanifolket/taterne er forholdsvis mindre etablerte enn tilfellet er for de kvenske organisasjonene.
– Ordningen for kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur er mer konkret på at midler skal gå til spesifikke formål som navngitte organisasjoner, språksentre og avis, samt at formålet er revitalisering, forklarer han, og legger til at det er flere etablerte virksomheter og organisasjoner som setter premissene for denne revitaliseringen.
Avdelingsdirektøren sier at direktoratet ikke har planer om å etablere et utvalg for kvenene per nå.
– Men hvordan dialog med folkegruppa skal foregå er noe som utvikler seg over tid, sier han, og legger til:
– I fjor gjennomførte vi et stort dialogmøte om og med kvenske og norskfinske kulturaktører i Vadsø, vi har kontaktmøtet med organisasjonene og eller flere møtepunkter som gir både kunnskap og kontakt.
Les også: Kunst og kultur: Inviterer til dialogmøter
Urfjell sier imidlertid at de erfaringene direktoratet nå gjør, med medvirkningsutvalget for romanifolket/taterne, vil kunne danne et grunnlag for eventuell videreutvikling av de andre tilskuddsordningene for nasjonale minoriteter som direktoratet forvalter på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet.
Bedre representasjon
Han forteller også at Kulturdirektoratet er sekretariat for Kulturrådet, Fond for lyd og bilde og States kunstnerstipend.
– Der er det blitt betydelig bedre representasjon i besluttende organer fra urfolk og nasjonale minoriteter i senere tid, sier han.
Han påpeker imidlertid at direktoratet ikke har lov å registrere bakgrunner til folk.
– Men for flere av folkene som nå sitter i besluttende organer er det alminnelig kjent at de har nasjonal minoritetsbagrunn.
Les også:
