Leder for NKF, Kai Petter Johansen, under gjenåpningen av Ruija Kvenmuseum. (Foto: Sander Larsson Framnes)
I det foreslåtte statsbudsjettet for 2022 kan man se en økning på 300 000 kroner til kvensk støtte, men i realiteten er det ingen ekstra kroner til det voksende kvenske miljøet.
Sander Larsson Framnes
sander@ruijan-kaiku.no
I et intervju med lederen for Norske Kveners Forbund, Kai Petter Johansen, forklarer han hvordan de 300 000 kronene i økning ikke egentlig er noe ekstra.
– Prisveksten i samfunnet øker hvert år med to, tre prosent. Det er det som er lagt inn. Dette tilsvarer ingen reell økning, men dekker bare økte kostnader, bereder Kai Petter.
– Litt skuffet over det, sier han.
Det kvenske miljøet er stadig voksende, og nå har til og med personer utenfor det kvenske miljøet etterlyst tiltak og aktiviteter fra potten, og det er avhengig av at budsjettet øker.
Dette vil si at flere deler fra samme pott, uten at man ser noen økning i statlige midler for kvensk kultur.
– Potten blir mindre for hvert år, forklarer Kai Petter.
Til nye språksentre
Det kan illustreres som at en liten gruppe deler et brød mellom seg. Det strekker til alle, så ingen går sulten. Senere øker medlemmer i gruppen stadig, dermed ender man opp med mindre brød hver. Til slutt sitter man igjen med smuler.
Dette er noe lokallagene merker godt. Det blir ikke nok støtte til aktiviteter og kulturarrangementer, og mange prøver å starte opp språksentre. Språksentrene skal også ha fra potten.
– Hva ville man kunne gjøre om man fikk mer midler?
– Da kunne man for eksempel lagt inn finansiering til nye språksenter som er på vei til å etableres, uten at det gikk ut over aktiviteter som språkkafé og andre lavterskeltilbud, svarer Kai Petter.
– Det var mange som fikk avslag i fjor, fordi det ikke var prioritert – selv om det var gode forslag. Dette burde vise at det er for lite penger i støtte, fortsetter han.
NKF lederen bekrefter at det ikke er nok aktivitet til å kunne løfte det kvenske i henhold til ønske og behov, men sier han syns ikke det skal være et argument for manglende vekst i tiltakspotten.
Alle tiltak viktige
I fjor herjet korona over landet, og derfor ble mange av tiltakene ikke gjennomført.
– Det var mange avslag, rett og slett. De burde legge inn så det var nok til å finansiere aktivitetene som kom inn i fjor. Alle tiltak er viktig, sier han.
– Mange lokallag ser potensialet for flere språksentre. De burde ta høyde for det i budsjettet, fortsetter han.
NKF har vært i flere møter med KND og kulturrådet, hvor han har nevnt samme problemstilling. Kulturrådet har egen pott som er til støtte for organisasjoner, og er der NKF får sin støtte fra. Den skal fordeles på alle nasjonale minoriteter, og aktiviteten øker i hver og en av de.
Bremser kvensk vekst
– Det ser ut til å være ganske standby der òg, sier han.
Stortinget har lagt fram en langsiktig strategiplan med formål å øke og sikre kvensk aktivitet, og legger fram at de har et ønske om å revitalisere- og styrke kvensk språk og kultur. Kai forklarer at dette overhodet ikke vises i det som er lagt fram, og at det virker som om alt skal gå på dugnad. Myndighetene bidrar til å bremse for kvensk vekst, fastholder lederen.
– Vi må bare prøve å jobbe politisk for å se endringer i det reviderte budsjettet i regjeringen, og øke innsikten for tiltak til kvenske midler. Vi vil ettersøke finansieringen til kvenske aktiviteter og arrangementer, avslutter han.
