Kvenene fikk sin ytringsfrihet pulverisert gjennom langvarig og hardhendt fornorskningspolitikk: – En politikk vi dessverre daglig kjenner ettervirkningene av. Vi ble usynliggjort og gjennom praktisk politikk holder myndighetene oss fortsatt i skyggen, sier Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund – Ruijan Kvääniliitto. (Foto: Nkf-Rk)
– Kvener har ingen reell ytringsfrihet så lenge myndighetene forlenger usynliggjøringen av vår folkegruppe, sier Kai Petter Johansen, leder i Norske kveners forbund.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
Utsagnet kommer som forbundets overordnede kommentar til utredningen fra Ytringsfrihetskommisjonen. Den ble statsoppnevnt i 2020 for å gå gjennom rammene for ytringsfriheten i Norge. I august i fjor leverte de sin utredning.
– Der framkommer det klare utfordringer for folk fra ulike minoritetsgrupper å nå fram i en stadig med kompleks medieverden. Noe som forhindrer en reell deltakelse i samfunnsdebatten, uttaler Johansen i ei nylig pressemelding fra forbundet. Han viser til at også likestillingsministeren erkjenner klare utfordringer, kanskje særlig når det gjelder situasjonen for minoritetsgrupper.
– Ytringsfriheten er en av grunnpilarene i ethvert fungerende demokrati. Denne rettigheten ble pulverisert gjennom den langvarige og hardhendte fornorskningspolitikken kvenene ble utsatt for, en politikk vi dessverre daglig kjenner ettervirkningene av. Vi ble usynliggjort og gjennom praktisk politikk holder myndighetene oss fortsatt i skyggen. Det handler både om manglende bevilgninger og holdninger om at kvenene selv har ansvaret for egen synliggjøring, sier lederen.
Nkf’s anmodning i det videre arbeidet, er å definere kvenene som en «særlig utsatt minoritet», et begrep kommisjonen for øvrig bruker i sin utredning. Dette kan bidra til at kvenenes situasjon blir tatt på alvor, og at de dermed kan delta i samfunnsdebatten på like vilkår som andre.
– At Ytringskommisjonen så tydelig peker på utfordringen minoriteter står overfor og samtidig ikke la opp til et innspillsmøte for nasjonale minoriteter er verdt å merke seg. Vi har her som så alt for ofte ellers, falt mellom flere stoler, sier Johansen.
Vi tar med at forbundet støtter kommisjonen i behovet for mer forskning om ytringsfrihetens kår for nasjonale minoriteter. Noe som forhåpentligvis betyr at flere kvener vil uttale seg om saker i offentligheten uten frykt for den belastning som oppmerksomheten innebærer.
– Det like viktig å jobbe for en sunn ytringskultur som å sikre den rettslige ytringsfriheten. Ytringsmuligheten kan ikke foregå på premissene «den sterkestes rett» og «flertallet avgjør». Da vil mindretallet og minoritetene alltid tape, sier Johansen.
