NRK sier seg godt fornøyd med NRK Kvääni /NRK Kvensk som ble lansert i midten av desember.
Liisa Koivulehto / Lill Vivian Hansen
liisa@ruijan-kaiku.no
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er overbevisst om at fra å gå fra en radiosending en gang i uka til et univers, en nettsending, vil gjøre noe for språket.
– Innhold har ingen verdi før den treffer publikum, fastslo Eriksen da han åpnet NRK Kvääni/NRK Kvensk og la til at NRK vil satse mye ressurser på dette tilbudet.
– Dette vil engasjere dem som er opptatt av og glad i kvensk språk og kultur på en mye bedre måte enn en radiosending, mente kringkastingssjefen.
Bedre enn forventet
Det er de erfarne NRK-journalistene Laila Lanes og den tidligere finskmedarbeideren gjennom 22 år Anne Mari Rahkonen Berg – som hadde ansvar for Finsksendinga fra 1995 til siste sending 6. desember – som har jobbet med det nye tilbudet NRK Kvääni.
Begge journalistene jobber nå i 50 prosent stillinger med nettsiden og under lanseringen var målsettingen å ha nye saker på nettet 3–4 ganger i uka.
– Det er snakk om filmer og lydopptak som handler om kvener og norskfinner i Norge. Disse vil bli tilgjengelig etter hvert. NRK har jo enorme arkiver, det har jeg oppdaga, forklarte Lanes.
– Dette er en begynnelse. Det er mye som ikke er på plass ennå. Vi ønsker innspill fra publikum, sa en tydelig stolt og engasjert regionredaktør Tone Kunst på lanseringsdagen.
Nå, etter en drøy måneds drift, har NRK sett litt på tallene og sier seg godt fornøyd med starten.
– Jeg er fornøyd med starten, dette er bedre enn forventet for et nytt tilbud, oppsummerer regionredaktøren.
De beste sakene
Helt eksakt hvordan det har gått får vi derimot ikke vite. NRKs policy er å ikke gi ut detaljerte tall for brukere og oppslutning. Vi får likevel tall for de sakene som har gått best på nrk.no/kveeni.
«Med hemmelig språk i skolen» har hatt nesten 2700 sidehenvisninger, «Kristin viser stolt fram sin kvenske bakgrunn» og historien om Alf E. Hansen som «Vil berge siste rest av kvensk byggeskikk» har begge så langt har over 2000 sidehenvisninger.
Dette er saker som også har vært på forsiden til NRK.no/troms eller NRK.no/finnmark, og har derfor sin naturlige forklaring i og med at det er flere lesere der.
– Vi jobber videre med tilbudet og ikke minst med promotering av kvensida og satser på enda bedre oppslutning framover, sier Lanes.
Ikke på forsiden
Til nå er ikke NRK Kveeni synlig på forsiden til NRK, slik som for eksempel NRK Sápmi, som ligger under fanen «Nyheter» på nrk.no. På NRK Troms og NRK Finnmark finner man derimot NRK Kvensk på linje med «Se Nordnytt», «Facebook og Twitter» etc., øverst på siden. For de resterende distriktene i Norge er ikke NRK Kvensk synlig, og det er derfor nødvendig å søke før man finner siden.
– Om det kommer på forsida til nrk.no kan jeg ikke svare på, men det skal i hvert fall bli mer synlig enn i dag og bedre organisert, lover Lanes.
Lite kvensk
Til å være en nettside for kvener inneholder ikke den nye kvenske nettsiden så mye kvensk tekst. Noen av kritikerne Ruijan Kaiku har snakket med trekker det så langt som å si at dette er en fortsettelse av fornorskningspolitikken.
– Vi jobber med å få så mye kvensk tekst, eventuelt finsk, som mulig. Vi har et erklært mål om 25 % kvensk, men må ta det litt på sikt, det handler blant annet om min evne til å lære fort nok! Vi kjøper jo en del oversettelser hos Kvensk institutt, men også der er det jo begrensninger på hvor mye de klarer i et «nyhetstempo». Vi kommer til å legge ut kvensk tale i form av lydfiler når vi har dette tilgjengelig, det er jo også avhengig av at vi finner intervjuobjekter som behersker språket, forklarer Lanes.
Vil nå nye grupper
Samtidig med at NRK sluttet å sende over FM-nettet ble også den ukentlige finsksendiga i radio tatt av lufta. På lanseringsdagen til NRK Kveeni begrunnet regionredaktør Tone Kunst dette med at NRK ønsket å nå ut til nye grupper.
– Radiosendingene i lufta ville være for dem som er spesielt interesserte i kvensk fra før, sier regionredaktør Tone Kunst.
– En radiosending på kvensk er meningsløst for den som ikke skjønner språket, sier Eriksen til Ruijan Kaiku.
– Ville ikke en radiosending gjøre kvensk bedre synlig i samfunnet?
– Vi tror ikke det. Folk sitter ikke lenger ned et bestemt tidspunkt for å høre et radioprogram, men de har mobilen med seg overalt, de er i den digitale verden, sier Tone Kunst.
Hun mener at de kvenske eldre er som eldre flest også når det gjelder datakunnskaper.
– Stadig flere eldre bruker data og mobil for å oppdatere seg, og da må vi ha innhold som vi når dem med, fastslo Kunst.
Les også: