Kristin Nicolaysen lager film med sønnen Iver Isak og svigerfar Egil Sundelin.

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

«Isä og Aftenstjernen» er arbeidstittelen og filmen handler om at Kristin og mannen, Rune Sundelin, gjerne vil at Iver Isak skal lære kvensk. Det er her «isä» – bestefar Egil Sundelin, kommer inn i bildet. Aftenstjernen er Iver Isak.
– Isä – han er en kvensker, ikke sant? sier den unge «språkstudenten» om bestefaren.
Iver Isak er Kristin og Runes yngste sønn – en skikkelig «attpåklatt» i følge Kristin.
– På finsk kaller man disse barna, for «aftenstjerne», forklarer Kristin, og legger til at hun gjerne kaller sin lille gutt for aftenstjerne, som jo er veldig vakkert i forhold til «attpåklatt».
Derav arbeidstittelen på Kristins dokumentar «Isä og Aftenstjernen».
I prosjektbeskrivelsen skriver Kristin at av verdens 6000 levende språk, kan så mange som halvparten være forsvunnet om tre generasjoner. For et par generasjoner siden var mange av Finnmarks befolkning i stand til å forstå og snakke tre språk innenfor en familie: Samisk, kvensk og norsk. Etter tiår med fornorsknings-prosesser er de færreste i dag trespråklig. Spesielt er kvensk truet da svært få bruker det i sin dagligtale. Med utgangspunkt i kvensk språk og kultur vil denne filmen handle om det som berører svært mange i dag, at minoritets-språk går tapt og minoritets-kulturer viskes ut. Som drivkraft for filmen: Innsatsen for å holde kvensk språk og en kultur levende, og hvorvidt det er mulig. Jeg vil skildre dette ut i fra to hovedkarakterer, min svigerfar Egil Sundelin og mitt yngste barn, Iver Isak. Egil blir av oss alle i nær familie kalt Isä, som betyr bestefar på kvensk.

Kristin Nicolaysen regner med å bruke mellom 6 og 10 år med filmprosjektet.

Langtidsprosjekt
Kristin har allerede jobbet nesten ett år med filmprosjektet og regner med å bruke mellom 6 og 10 år før filmen er ferdig. Iver Isak har rukket å bli 5 år mens filminga har pågått, mens søsknene er 16 og 19. Samtidig er filmen en del av et forskningsprosjekt hvor kvensk i familier er et av temaene det forskes på.
– Det vil ta tid når det er snakk om språk – og man må gi det tid, mener hun, og medgir at det kreves en stor dose tålmodighet.
– Personlig er det motiverende at min sønn vil få lære kvensk og til en viss grad også vi andre i familien. Hele familien blir på en eller annen måte engasjert, forteller Kristin.
Hun mener filmen vil, sammen med mange andre tiltak, vil være med på å gi ny pust til det kvenske språket.
– Ennå finnes kvensk som et levende språk, sier hun.

Kristin Nicolaysen kaller seg for en «Finnmarkshybrid»

Antropolog med kamera
Kristin er utdannet visuell antropolog. Antropologi er studiet av mennesker og menneskelig samhandling. Kristin har arbeidet med film i omkring ti år, ofte med menneske- og kulturmøter som hovedfokus. Flere av filmene har handlet om flyktninger og innvandrere i nyere tid, og altså nå med kvensk språk og kultur som tema. Det kvenske fremstilles ofte som noe som var en gang, og som noe gammelmodig.
– Det tror jeg denne filmen kan røske tak i, sier Kristin, og være et friskt pust som viser at det kvenske lever her og nå, bare i nye former.

Gjennom revitaliseringa av både det kvenske og samiske skjer en rekke spennende prosesser der folk er innovative og tør å åpne opp for tidligere stigmatisert identitet. I denne filmen synliggjøres det ved at Egil i senere år har valgt å ta språket i bruk, og ikke minst at han gjerne vil dele det.