Leder i Nord-Troms interkommunale politiske råd, Hilde Anita Nyvoll, sammen med kvænangsværing og tidligere NRK-profil Carina Olset Hovda, som de hadde hentet inn som ordstyrer til sitt eget arrangement under Arendalsuka. (Foto: Nord-Troms IPR)

 

Arendalsuka: Nord-Tromsrådet klar på at ett forsoningssenter ikke er nok, eksisterende institusjoner må også styrkes (se video i saken).

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– I år var Nord-Troms interkommunale politiske råd deltaker på Arendalsuka for aller første gang.

Det sier ordfører i Nordreisa og leder av rådet, Hilde Anita Nyvoll, til Ruijan Kaiku.

Arendalsuka er en norsk politisk festival som arrangeres i Arendal hver sommer. Den ble etablert i 2012 med inspirasjon fra Almedalsuken i Sverige.

Nyvoll sier at det var først da Kvænangen-ordfører Kai Petter Johansen kom inn i rådet, at noen spurte hvorfor ikke de deltok på dette, og derfra begynte ballen å rulle mot årets deltakelse.

– Man kan synes at det er tøv å delta, men når det diskuteres nasjonal politikk, som berører oss også, så er det naturlig å være der, sier hun.

Samtale om forsoning

Nord-Tromsrådet har blant annet deltatt i samtalen «Sannhet og forsoning – Hva forventer vi fra Stortingets behandling?», som ble holdt i regi av UiT – Norges arktiske universitet.

Nyvoll satt selv i panelet, sammen med blant andre Svein Harberg fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Anna-Kaisa Räisänen fra Kainun institutti – Kvensk institutt og representanter fra UiT, for å nevne noen.

Se lista over paneldeltakere

  • Mikkel Eskil Mikkelsen, Sametingsråd, Sametinget
  • Svein Harberg, Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Høyre
  • Lars Haltbrekken, Energi- og miljøkomiteen, SV
  • Hilde Nyvoll, leder av Nord-Tromsrådet, Arbeiderpartiet
  • Hilde Skanke, daglig leder, Kvensk Institutt
  • Dag Raaberg, direktør, Norsk skogfinsk museum
  • Hanne Solheim Hansen, rektor, Nord universitet
  • Liv Inger Somby, rektor, Sámi allaskuvla/Samisk høgskole
  • Kathrine Tveiterås, prorektor utdanning, UiT Norges arktiske universitet
  • Ketil Zachariassen, førsteamunensis, UiT Norges arktiske universitet
  • Geir Bakkevoll, moderator, UiT Norges arktiske universitet

– Det ble ikke så mye tid på hver, men for meg var det viktig å få lagt fram det Nord-Tromsrådet har vedtatt, og at vi kjenner oss igjen i mange av historiene i rapporten, sier hun.

Les også: Harberg måtte svare for seg

Hun sier at det var bred enighet rundt bålet om at forsoningen ikke er ferdig til neste år. Heller ikke når det gjelder Arendalsuka:

– Jeg forstår at temaet var oppe i fjor, og at det planlegges for noe lignende også neste år, i takt med at prosessene beveger seg, sier Nyvoll.

Viktig budskap

– Lars Haltbrekken fra Energi- og miljøkomiteen sa at de vil be om at regjeringen skal komme med en årlig rapport, og det er noe med det; Fornorskningen tok lang tid, og det vil nødvendigvis også måtte gjelde forsoningen, påpeker Nyvoll.

Hun mener også at det trolig vil komme bevilgninger fra mange ulike områder, ettersom mange politiske felt vil bli berørt.

– Dette handler blant annet om utdanning, kultur, vern, næring og mange andre politiske områder, sier hun.

Et annet viktig budskap Nyvoll hadde med seg i snippsekken sørover handlet om det nasjonale forsoningssenteret.

– Vi har jo meldt oss på den delen. Nordreisa kommune har, på vegne av Nord-Tromsrådet, søkt og fått 1,2 millioner i bevilgning fra Troms holding til forprosjekt forsoningssenter, sier hun.

– Her ser vi på UiT Norges arktiske universitet som en viktig partner, sier hun.

Og så budskapet:

– Men det holder ikke med ett senter for hele nasjonen.

– Rapporten påpeker jo at det mangler kunnskap om kvener, samer og vår forhistorie. Den kunnskapen må formidles, og da må vi styrke de institusjonene vi allerede har, sier hun.

For Nord-Troms’ del, sier Nyvoll, kan det handle om for eksempel Halti kvenkultursenter, Nord-Troms museum, Kvääniteatteri, Riddu Riđđu og Senter for nordlige folk.

Ja til forsoningssenter, men ikke ett senter alene, var budskapet fra Nyvoll. (Foto: Nord-Tromsrådet)

– I en replikk til at søkertallene er så bra når det gjelder samiske studier, fikk jeg fortalt om Nordreisa kommunes stipend-vedtak knyttet til kvenskopplæring, og at vi egentlig anser det som et statlig ansvar, men at vi er utålmodige og gjør dette som en start og et eksempel, sier Nyvoll.

Les også: Flere kvensklærere og kvensk teaterlinje, takk

Knytte kontakter

Nord-Tromsrådets leder mener oppholdet i Arendal har vært bra.

– Det har vært fint å kunne knytte kontakter, blant annet i universitetene, sier Nyvoll, og legger til:

– Etter samtalen var jeg raskt borte og ønsket de velkommen til samarbeid med tanke på vårt prosjekt, og fra Samisk høgskole uttrykte de ønske om mer kontakt, og fra UiT var signalene at de ønsker dialog, selv om de nok også kjører sine prosesser.

Eget arrangement

Nord-Tromsrådet hadde også et arrangement i egen regi, der hele Norges kvænangsværing, Carina Olset Hovda, var hentet inn som ordstyrer.


Fra venstre ser vi Carina Olset Hovda, Hilde Anita Nyvoll, Ørjan Albrigtsen, Kai Petter Johansen, Bernt Lyngstad, Sigrun Prestbakmo og Erlend Svartdal Bøe. (Foto: Nord-Troms IPR)

Her deltok både Nyvoll, Albrigtsen, Lyngstad og Johansen fra Nord-Tromsrådet, samt statssekretær Sigrun Prestbakmo og stortingsrepresentant Erlend Svartdal Bøe.

– Mange områder ble diskutert på relativt kort tid, alt fra flyruter til gauper og havbruk. For oss handlet det om å få fram Nord-Troms med sitt store potensiale.

Hør Carina Olset Hovda og Kai Petter Johansen i podcastserien Praatikas.

–  Vi snakket også om «tre stammers møte», om at vi er stolt av kulturen vår og at det er viktig å styrke dette, og her opplevde jeg bred enighet og ingen albuer, sier Nyvoll.