Trygg Jakola. (Kuva: Arne Hauge)
«Skuffelsen handler om det han ikke sa. Og om det han ikke skrev», lyder det fra Trygg Jakola. Utdanningsforbundet forsikrer at de tar kritikken til seg.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I et debattinnlegg hos Utdanningsnytt har Trygg Jakola, medlem av Utdanningsforbundet og tidligere leder i Finnmark lærerlag, gitt sitt eget forbund det glatte lag etter at forbundsleder Steffen Handals innlegg under Sannhets- og forsoningskommisjonens høringsmøte den 6. mars.
Jakola skriver at han ble skuffet da han hørte innlegget og leste det skriftlige innspillet til kommisjonen:
«Skuffelsen handler om det han ikke sa og om det han ikke skrev», skriver Jakola.
Like store ofre
Handal skal, ifølge Jakolas innlegg, ha løftet skolehistorien til samiske elever, situasjonen i dag, og hva som må til av tiltak som vil styrke samiske barn og elevers rettigheter. Jakola understreker at han støtter helhjertet opp om dette, men at han savnet at også kvenske barn og elever ble nevnt.
For som Jakola skriver, så har fornorskningen virket like sterkt både i den samiske og kvenske befolkningen.
«Som kven i tredje generasjon og som medlem av Utdanningsforbundet er det trist å oppleve forbundets kunnskapsløshet og mangel på engasjement for kvenske barn og unges rettigheter i skole og barnehage», skriver han videre.
Les også: Walsø: – Avgjørende at rettigheter og behov blir tatt alvorlig
Mye å lære
Det er altså leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, som får høre det.
Ovenfor Ruijan Kaiku takker han Jakola for viktige innspill, og forsikrer om at både han og Utdanningsforbundet tar kritikken til seg.
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, må tåle kritikk for innspillene til Sannhets- og forsoningskommisjonen. (Foto: Tore Skaar/Utdanningsforbundet)
Handal sier at Utdanningsforbundet omtalte kvenene både i det de sa og skrev. Han skal blant annet ha hatt med dette:
«Jeg skulle ønske at lærernes historie i fornorskningen mot samer, kvener og skogfinner hadde vært en helt annen. Og ikke slik Einar Niemi beskriver fornorskningsprosessen: «med skolen som slagmark og lærere som frontsoldater», og videre:
«Som en del av fornorskningsprosessen har lærere jobbet for, og ikke imot, at samiske og kvenske elever skulle forlate eget språk, identitet og levesett for å bli mest mulig lik norske elever. Konsekvensen av dette arbeidet er familier som har forlatt sin egen kulturelle tilhørighet for å bli en del av det norske storsamfunnet», gjengir Handal.
Les også: Johansen: – Det blir ingen forsoning uten kvenene
– Men jeg tror dessverre vi har mye å lære og en veg å gå i vårt arbeid med en politikk for de kvenske elevene. Derfor er det viktig at Jakola og andre passer på og roper når vi ikke er gode nok, sier forbundslederen.
Må lytte til kvenene
Handal erkjenner at Jakola kan ha rett i at det samiske har hatt en større plass i Utdanningsforbundet enn det kvenske.
– Arbeidet som Sannhets- og forsoningskommisjonen driver, og rapporten som kommer, må øke medvitet i vår organisasjon. Ikke bare om hvilken urett som har blitt gjort, men og hvordan vi kan bidra til å rette opp uretten. Skolen er helt avgjørende i dette, sier han.
Les også: Barneombudet lovde bedring og holdt ord
Forbundslederen sier dette er viktig arbeid for Utdanningsforbundet, og at man må lytte til kvenene:
– Vi må høre på de kvenske organisasjonene og våre kvenske lærere for å få til det beste for den kvenske befolkningen. Men vi må også øke forståelsen og kunnskapen om den kvenske befolkningens i majoritetsbefolkningen, sier Handal.
