«… jeg finner det ganske enestående uhyrlig av statsmyndighetene å nevne i loven et sprog som overhodet ikke eksisterer i hele verden»

Her kan du lese utdrag fra Odelstingets debatt 7. juli 1936, der paragraf 66 punkt 9 i «Lov um folkeskule på landet» blir behandlet. Stortingsrepresentant Berg foreslår her at «eller kvensk» sløyfes fra lovteksten. Komiteens innstilling blir etter votering endret slik at det kun står «samisk» som hjelpespråk og kvensk sløyfes.

1936. Efterm. 7 juli. Lov um folkeskulen på landet – § 66.
[…] Videre var innstillet:
9. På dei stadene i Hålogaland bispedøme der det er meir enn eitt mål, kan vedkomande departement fastsetja at borna skal læra lesa berre ei av dei målformene som er nemnde ovanfor, når skulestyret gjer framlegg um det, og overtilsynet har havt høve til å segja si meining. På same måten kann departementet fastsetja at dei der, for heile skulesokna eller for einskilde krinsar, kan nytta samisk eller kvænsk til hjelpemål i skulen og bruka lese- og lærebøker med samisk eller kvænsk tekst jamsides med den norske.

Kr. Berg: I siste avsnitt til denne paragraf står det at departementet kan fastsette at det kan brukes samisk eller i kvænsk som hJelpemål i folkeskolen i de nordlige fylker. Jeg vet ikke at det i det hele er noget sprog som kalles for kvænsk; derimot har vi jo finsk. I Finnmark er det iallfall så at ordet kvæn opfattes som et skjellsord.  Jeg kan ikke skjønne at man kan sette inn i loven at det skal kunne benyttes kvænsk, når det i det hele tatt ikke finnes noget sprog som kalles for kvænsk. Jeg for min del mener at i alle tilfelle må det forandres til «finsk» istedenfor «kvænsk». Men jeg kan ikke forstå at fordi om det har flyttet og flytter en del finnlendere hit til landet og bosetter sig her, skal være forpliktet til å bruke finsk som hjelpesprog i vår folkeskole. Så vidt jeg vet er det heller ikke slike sprogvanskeligheter der oppe i grensedistriktene at det er nødvendig; jeg tror ikke det er naget krav fra den finske befolkning langs grensen – det er jo særlig Syd-Varanger dette gjelder – om å få finsk som hjelpesprog. Jeg vil derfor opta forslag om at ordene «eller kvænsk» i siste linje på første spalte og i annen linje på annen spalte på side 41 går ut.

Foshaug: Jeg er enig med hr. Berg i at kvænsk ikke er noget sprog. Vi har en del finsk og samisk i de to nordligste fylker. Det må vel være rett her å bruke det ord som virkelig er uttrykk for et folks sprog, og vi må da bruke «finsk» istedenfor «kvænsk». Jeg tør ikke ha nogen mening om hvorvidt det vil være riktig å sløife adgangen må bruke hjelpesprog. Det kan vel være at i enkelte av disse grensedistrikter i Finnmark hvor der er barn som er født av finske foreldre, så har disse vanskelig for å kunne greie det norske sprog, og som en overgang er det da kanskje nødvendig for vedkommende lærer å kunne bruke finsk som hjelpesprog for disse elever som han bruker samisk for de samiske barn, så jeg vil henstille til komiteen at man stryker ordet «kvænsk» og innfører ordet «finsk» i siste ledd i denne paragrafen. Jeg tror det er riktig.

Kollstrøm: Jeg har også festet mig ved de to uttrykkene. Det står i punkt 9, nederste linje i første spalte, at «samisk eller kvænsk» kan brukes som hjelpesprog. Ordet «samisk» er ikke noget gammelt uttrykk i det norske sprog. Det er ikke mer enn ti år siden man begynte å bruke ordet, og det brukes i ethvert fall der oppe i Finnmark ikke i stor utstrekning i daglig tale. Man sier «lappisk» fremdeles. Det er ganske visst enkelte som skriver og også sier «samisk», men det mest brukte uttrykk er fremdeles «lappisk». Efter min mening er «lappisk» et gammelt, godt ord, så jeg mener at det istedenfor «samisk» burde stå «lappisk». l den nye renbeiteloven av 1932 er «lappisk» gjennemført konsekvent. Der var megen diskusjon om det, og det blev innhentet uttalelser der oppe fra, husker jeg, og· det blev da anbefalt at man skulde bibeholde «lappisk». Jeg mener derfor det bør stå «lappisk» istedetfor «samisk». Med hensyn til «kvænsk» vil jeg si at jeg synes man skulde bytte det ordet om med «finsk». «Kvænsk» er nok et gammelt ord i norsk sprog, der oppe er iallfall «kvænsk» meget brukt. Men ordet «kvænsk» er ikke likt av de folk dette navn gjelder. De kalles for «kvæner», men de misliker det, de anser det som et utnavn, og det er nok riktig at det oprinnelig har vært et utnavn. Disse innflyttere som kom fra Finnland i eldre tider, var ukyndige i fiskeri, og de var ukyndige i det norske sprog. Jeg tror at «kvænsk» hadde den samme betydning den gang man begynte å bruke det, som «komling», og derfra stammer ordet, tror jeg. Jeg har også hørt flere si at det var et utnavn. Jeg men er at man slett ikke behøver å bruke dette «kvænsk»; man skulle heller bruke «finsk» som er det offisielle navn. Med hensyn til lappisk og finsk som hjelpesprog i Finnmark anser jeg det ikke for nødvendig at finsk brukes som hjelpesprog, for alle de finskfødte der oppe kan nu norsk. Derimot er det en god del lappefamilier som fremdeles ikke kan norsk, og jeg vet at lærerne, i et hvert fall hos oss i Polmak og Karasjok, sier at det er nødvendig for dem å bruke lappisk som hjelpesprog, og det tror jeg er riktig. Jeg vet at en lærer f. eks. i Polmak, som ikke kan lappisk slik at han kan bruke det, han kan ikke fullt ut fylle sin stilling som lærer, – han må jo være sproglærer også. En annen ting er det om man skal ta det med i lovteksten og lovfeste det, – det blir en smakssak. Jeg mener det fremdeles er nødvendig å bruke lappisk som hjelpesprog i skolen, men det kan gjerne utgå av loven, hvis man ikke vil ha det lovfestet. Jeg har hørt flere representanter si at det kan utgå av loven, og at man heller kan bestemme dette administrativt. Men jeg vil foreslå at komiteen går med på at man forandrer «samisk» til «lappisk» og «kvænsk» til «finsk».

Presidenten: Hr. Berg har optatt forslag om at «eller kvænsk» skal utgå i punkt 9, siste, linje på første spalte, og annen linje på annen spalte, i innstillingen.

Mikkola: Det var vel i første rekke mig som var opmerksom på dette spørsmål og tok det op like overfor skolekomiteen, og det må vel kunne sies kanskje at det i denne sal i første rekke er mig det berører. Men jeg har ikke tatt dette spørsmål op av hensyn til at det berører mig og de mennesker som er av samme avstamning som jeg, men jeg finner det ganske enestående uhyrlig av statsmyndighetene å nevne i loven et sprog som overhodet ikke eksisterer i hele verden. Der eksisterer ikke i hele verden nogen stamme som heter «kvæner». Disse mennesker i Finnmark, som har fått dette flengenavn, denne sjikane, på sig, vet jo myndighetene – kirke. statsråden ·og departementet – er folk som er kommet fra Finnland til Norge med lovlig tillatelse, og som Norge har tatt om landets gode borgere. Disse mennesker er borgere av «mor Norge» og vil være norske, og derfor synes jeg det er ganske sjikanøst at man pådytter dem i loven et sprog som ikke eksisterer. Og man har protestert fra første stund fordi man har opfattet dette «kvænsk» som sjikane. Jeg kan ikke forstå hvad det skal være til å ha dette i loven. Det må jo være klart for alle, også for kirkestatsråden og departementet går jeg ut fra, at det er «finsk» man mener her. For mig er det knusende likegyldig om dette står i loven eller ikke. Hvem det er som nu har søkt om at finsk skal benyttes som hjelpesprog i skolen, kan ikke jeg begripe. Jeg kan tenke mig for 80 år tilbake, da de første fra Finnland innvandret til Finnmark og blev tatt imot som landets borgere, at det da hadde vært ganske innlysende nødvendig å ha finsk som hjelpesprog, men når det ikke blev innført den gang, og det heller ikke senere har vært håndhevet, kan jeg ikke forstå hvorfor kravet nu absolutt skal dukke op og bli så aktuelt. Jeg har lest denne lov nokså nøie igjennem og forsøkt å forstå den – jeg må jo beklage at jeg forstår vel ikke alt siden den er skrevet på nynorsk – men jeg finner ikke noget sted i loven at en lærer som skal ansettes i Finnmark, må kunne lappisk eller finsk. Heller ikke er det mig bekjent at det ved lærerskolen undervises i samisk – samisk er jeg forresten ikke så sikker på, men i ethvert tilfelle forekommer ikke finsk undervisning. Derfor er det ufattelig for mig hvorfor disse uttrykk skal komme inn i loven. Og så heter det at departementet skal bestemme o. s. v. Ja, jeg vet overhodet ikke hvordan det skal bestemmes, for det er simpelthen ikke lærere som kan undervise i finsk og langt mindre i kvænsk som ikke eksisterer. Jeg er ikke fornærmet; men det må selvfølgelig være tillatt for mig her å si det som er det virkelige forhold. Jeg har fra første stund antydet i skolekomiteen at komiteen her burde endre sin innstilling, så hadde ikke engang denne sak behøvet å komme op her men det har den ikke gjort – om det nu er statsråden som har satt sig imot det eller ikke. Jeg vil iallfall henstille til statsråden at han godvillig går med på å ta ut ordet kvænsk, for det vil være en dårlig reklame for statsråden at han forsøker å få inn i en lov betegnelsen på et sprog som ikke eksisterer.

Statsråd Hjelmtveit: Jeg vilde ha satt pris på om Hr. Mikkola var kommet til mig med disse uttalelser før innstillingen var avgitt. Jeg blev ikke gjort opmerksom på dette forhold før efter at innstillingen var avgitt og trykt, så det skyldes iallfall ikke mig at ikke skolekomiteen har gått med på Hr. Mikkolas forslag.  Departementet har utferdiget sin proposisjon helt overensstemmende med den nuværende lov, hvor det står «eller kvænsk». Imidlertid er forholdet at det iallfall ikke på meget lange tider har vært utgitt nogen lærebok i kvænsk eller finsk, neppe siden århundreskiftet. Det tyder på at det ikke er noget stort behov for dette hjelpesprog, og når spørsmålet nu er reist fra Finnmarksrepresentantene, har jeg for min del ingen ting å innvende mot hr. Bergs forslag om at vi stryker ordene «eller kvænsk» i siste linje på side 41, første spalte, og i annen linje i annen spalte. Jeg tror det er riktig å bruke uttrykket «samisk» istedenfor det som her har vært antydet, «lappisk», fordi befolkningen, såvidt jeg har forstått, selv ønsker den betegnelse.

Lykke: Efterat den ærede statsråd nu er gått med på å stryke dette uttrykk, kunde jeg gjerne frafalle ordet, men jeg vil gjøre opmerksom på at det er ikke bare dette spørsmål om det skal hete kvænsk eller finsk, det her gjelder. Jeg synes det er ganske meningsløst i norsk lov å fortelle at vi skal bruke det finske sprog. Jeg behøver ikke å si mer om det, det er vanskeligheter nok om man ikke trekker det frem her, men det er jo ganske oplagt at vi må ikke i norsk lov si at vi er pliktig til å holde lærere som skal undervise på det sprog. Vi sier «lappisk», det er det uttrykk vi har brukt i andre lover, og da synes jeg vi skal bruke «lappisk» og heller sette «samisk» i parentes.

Presidenten: Såvidt presidenten skjønner, har statsråden nu gått med på det forslag som er optatt av hr. Kr. Berg, og presidenten vil derfor henstille til de talere som har tegnet sig, å fatte sig så kort som mulig.

Jul. B. Olsen: Siden dette spørsmål om «samisk» eller «lappisk» er kommet op igjen, vil jeg nevne at under utarbeidelsen av ny reinbeitelov fikk iallfall jeg flere henvendelser om at uttrykket «same» måtte bli brukt. Komiteen som behandlet reinbeiteloven, mente at de vilde komme i knipe h vis de . brukte «same» istedetfor «lapp», fordi det i reinbeitekonvensjonen var brukt uttrykket «flyttlapp», og dette var jo en overenskomst mellem N orge og Sverige. Men i den nye reinbeitelov blev -ordet -«same» satt i parentes. Når man der ·til vet at samene, iallfall de av dem som i det hele tatt interesserer sig for betegnelsen, holder på at man for fremtiden skal komme vekk 1fra ordet «lapp», som i mange tilfelle opfattes som et skjellsord, når det er blitt et offisielt krav fra dem som vi har kalt «lapper », at de må få lov til å bruke betegnelsen «samer», så synes jeg at all rimelighet taler for at det bør imøtekommes. De vil komme vekk fra betegnelsen «lapper», og her hvor vi står helt ubundet, og ikke har en reinbeite1936 konvensjon å henvise til, synes jeg vi måtte kunne føie oss efter denne folkestammes krav og kalle dem for «samer». Jeg vil anbefale at man bruker det uten parentes og sløifer «lapper».

Signe Swensson: Jeg skulde si omtrent det samme som hr. Lykke sa, at det vil jo være nokså påfallende at vi her i Norge skulde lovfeste at der skulde undervises på et fremmed sprog. Det at finsk skulde være et hjelpesprog i landet, vilde jo være temmelig eiendommelig, og det vil jeg på det bestemteste fraråde og stemme mot. Men jeg synes også at det ikke bør lovfestes at samisk eller lappisk skal være hjelpesprog. Jeg tror det vilde være meget bedre, og at det vilde knytte lappene i Finnmark meget nærmere til oss, hvis vi nu virkelig satte alt inn på å få en god norskundervisning og føre det hele over på norsk sprog. Det viser sig at de svenske finner har en ganske annen kontakt med Sverige enn de norske med Norge. I Sverige forekommer det ikke at det er svenske samer eller lapper som ikke helt og holdent kan benytte det svenske sprog, snakke det og skrive det, mens det derimot i Norge har gått meget smått, og det finnes dessverre svært mange lapper som stiller sig i opposisjon til og ikke vil benytte det norske sprog. Jeg tror at det vilde være meget gunstig for hele utviklingen om vi sløifet hele det siste punktum her og ikke lovfestet noget hjelpesprog. At et slikt hjelpesprog må brukes for at man skal kunne gjøre sig forståelig overfor de aller minste barna, det sier sig selv, men derfor behøver det ikke å lovfestes, og jeg tillater mig å foreslå at hele siste punktum går ut.

Presidenten refererte frk. Signe Swenssons forslag.
Lars Moen: Sidan dette spursmålet vart reist for oss i nemnda, for ikkje svært mange dagane sidan for resten, har vi freista å få den greie på spursmålet som det har vore mogeleg å få, og vi var merksame på at det vilde koma framlegg under handsaminga her i den lei som framlegget frå herr Berg. Det siste framlegget som frk. Swensson kom med, um å taka ut heile dette avsnittet um hjelpespråk: for desse folka i det heile, kann eg ikkje skyna at vi kann gå med på ved eit benkeframlegg. Derimot har eg tala med fleire i nemnda som me har fått fat i her, og nemnda har ikkje noko imot å gå med på eit framlegg som det som vart sett fram eller nemnt av hr. Berg, at «kvænsk» vert stroke, men at me held på «samisk». For, so vidt eg og har høyrt, og som det er upplyst her fyrr, ynskjer dei folka å halda på det namnet; ikkje noko anna namn. Eg skulde difor tru at ein kunde gå med på hr. Berg sitt framlegg um å stryka «kvænsk» på båe stadene og halda på det andre.

Mikkola: Jeg går ut fra, når hr. Berg nu har optatt sitt forslag, at ordet «kvænsk» går ut. Men jeg vil dog si, at departementet har vel ment noget med det, når ordet først er kommet inn i loven, og jeg vil ikke så bent ut mot departementet si at dette ikke kunde være berettiget, men jeg mener at selve ordet «kvænsk» bør gå ut, og jeg er sikker på at departementet også mener «finsk». Hvis derimot departementet absolutt ikke vil gå med på å ombytte ordet «kvænsk» med «finsk», så er jeg absolutt enig i at da bør ordet gå helt ut av loven; men jeg kan ikke forstå hvilken grunn der skulde være for departementet til ikke å ville ombytte ordet «kvænsk» med «finsk», når det allikevel er tydelig at med «kvænsk» mener departementet «finsk». Så var det spørsmålet om samisk og lappisk. Jeg vil advare mot frk. Swenssons forslag. Forholdet er det at blandt samene har vi en stor del som driver reindrift oppe i fjellene, og det er blitt slik at også myndighetene i det siste har sett at det kan bety en fare for deres levevei og trivsel hvis der skal fortsette med den hårde fornorsking som man forsøkte sig med ved innføringen av statsinternatene. Forholdene har i det siste forandret sig helt. Jeg er enig med myndighetene i at barna til fjellfinnene og samene skal dyktiggjøres i norsk, men at de samtidig også må kunne få lov til å bruke samisk. For det er nu antagelig samene som er urinnvånerne i dette fylke. Angående bruken av ordene «samer» og «lapper», vil jeg si at der tør jeg ikke bestemt si hvilket ord som er mest i bruk. Jeg tror at lappene selv ikke offisielt har anerkjent navnet «samer». Ordet «samer» er i det siste innført av Finnemisjonen; det er i første rekke Finnemisjonen som har tatt op det spørsmål. Jeg har lest nokså meget av reinbeiteloven og innledningen til den. Der har også dette spørsmål vært drøftet, og som hr. Jul. B. Olsen sa – i reinbeiteloven er man kommet til det standpunkt at man bruker ordet «lapp», og dertil kommer at det også brukes i Finnland, hvor stammen heter lappalainen, og i Sverige, hvor den heter lapp. Men jeg går som sagt ikke så sterkt inn for det, det er mer en bagatellaffære.

Presidenten: Presidenten må nu be om at man snarest mulig avslutterer denne debatt. Jeg kan ikke skjønne at det hersker nogen uklarhet om hvad man vil her. Presidenten vil foreslå at dei talere som herefter tegner sig under behandlingen av dette punkt, fåren taletid av inntil 2 minutter.

Votering:
Presidentens forslag bifaltes enstemmig.
Sven Svensen: Det er visst ingen som har tenkt på å chikanere de folk det her gjelder. Ophavet til loven er departementet, og departementet har holdt sig til den nugjeldende skolelov og kanskje også til andre kilder. Her sydpå mener vi, eller er iallfall vant ’til å opfatte det sådan, at det er nogen som kalles kvæner og nogen som kalles finner, og vi har ikke sett det som noget utnavn. Jeg tror nok også det er riktig at bare i den almindelige opfatning, men også i litteraturen brukes disse navn uten nogen bibetydning. Vi har for eksempel professorat i lappisk og i kvænsk, det står i statskalenderen. Det er ikke vi som har innført dette, det tales som om vi ved denne lov vil innføre noget nytt. Det er ikke tilfelle, det er tatt fra den gamle lov. Jeg skjønner ikke riktig logikken i at man vil stryke det ene og beholde det annet, men når statsråden mener det kan gå, skal ikke jeg motsette mig det. Jeg vil også si at det forholder sig ikke som man skulde tro, at det har vært maset på komiteen like fra først av. Det er nogen få dager siden vi fikk denne oplysning og fikk denne motstand. Straks forela vi spørsmålet for statsråden, og statsråden og vi blev enig om at saken burde utredes; men det er ferie – nu, og alle andre enn Stortinget har ferie, så vi fikk ikke adgang til å tilkalle nogen videnskapelig sakkyndig hjelp. Det burde ha en videnskapelig utredning dette spørsmål her. Men som sagt, når statsråden har gått med på forslaget, kan jeg, uten å forstå det, gå med på det. Det står da heller ikke at samisk eller kvænsk skal brukes, det står, a t departementet kan gi adgang til å bruke det, og det er dog en stor forskjell.

Kr. Berg: Jeg vil advare mot det av hr. Kollstrøm antydede forslag om å bytte ord «samisk» om med  «lappisk». Samene har kjempet lenge for å få ordet lappisk ombyttet til samisk, idet de også har opfattet lappisk som et skjellsord, og lapp er da også opfattet som et skjellsord. Samene anerkjenner ikke utrykket «lapp». Man skal huske på at den samiske befolkning er urbefolkningen i Finnmark. De har hodd der i århundrer, lenge før det kom nordmenn til Finnmark. Det er en særskilt rase, den samiske rase, som bor her i Norge. Det er en nasjonal minoritet. Men den kvænske eller den finske befolkning er tilflyttere, som er kommet til i det siste århundre, og som har flyttet over grensen, snart den ene og snart den annen. Derfor mener jeg at samene har krav på at det skal brukes samisk som hjelpesprog. Men. jeg vil si at Kirkedepartementet bør iallfall innskjerpe overfor lærerne i de samiske distrikter ikke å bruke samisk i utrengsmål – det har jeg inntrykk av at de gjør. De barn som først skall lese sine lærebøker på samisk, og som siden – når de blir større, skal læres op igjen på no:rsk, – får det meget, meget tyngre – på folkeskolen enn de norske barn. Nu tror jeg at den samiske befolkning – muligens untatt befolkningen i Polmak og en del av befolkningen i KautakeiBo – stort sett kan så godt norsk, særlig den ungdom som vokser op, at det overhodet ikke er nødvendig å bruke samisk som hjelpesprog. Dermed mener ikke jeg at samene ikke skal få lære sitt eget sprog og beholde sitt eget sprog, det er ikke det jeg mener. Jeg mener at skal de bo i Norge og gjøre sig gjeldende her, – det har jeg sagt til dem så mange ganger – er den første betingelse at de lærer norsk Derfor vil jeg holde fast på det oprinnelige forslag om at ordene «eller kvænsk » går ut, og at det blir stående «samisk».
Til frk. Swensson vil jeg bare si at jeg ikke vil anbefale nu det forslag hun antydet, om å stryke siste punktum i avsnittet. Men hvis det spørsmål hadde vært diskutert før, tror jeg det riktige ville ha vært at hele avsnittet hadde gått ut.

Statsråd Hjeltveit: Uten at jeg finner det hverken nødvendig eller heldig å gå noget vesentlig mer inn på disse spørsmål, vil jeg få lov å henstille til frøken Swensson å ta sitt forslag tilbake. Hvis det blir oprettholdt, vil jeg på det sterkeste råde Stortinget til å stemme det ned.

Bjørnson: Jeg tok ordet nettop for å gi min støtte til frøken Swensson. Jeg tror ikke nogen i dette land tar skade av å lære seg det norske sprog. Når man hører på de debatter som finner sted her i Stortinget, må man være rent dialektkyndig for å kunne forstå mange av de taler som holdes her. Jeg tror heller ikke det er nogen som personlig tar skade av å få en litt sterkere skolering av sitt sprog og ikke bare plumpe ut med sin dialekt i tide og utide. Skal vi nu også få lappisk fra denne talerstol, så tror jeg det blir vi andre som blir nødt til å lære oss. Jeg synes at frøken Swensson bør halde på sitt forslag, spesielt efter det hun fortalte fra Sverige om hvordan de der har tatt denne sak meget mer alvorlig enn man gjør i Norge, hvor man kun ska1 støtte dialekter og ikke vårt hovedsprog.

Presidenten: De efterfølgende talere har inntil 2 minutter.
Vegheim: Bare en kort bemerkning i anledning representanten Sven Svensens uttalelse om at han ikke forstår hvorfor man skulde stryke ordet «kvænsk» og beholde ordet «samisk». Jo, jeg finner det svært lett forståelig. Av samer finnes det her i landet over 20 000, av finner finnes det bare godt og vel 7 000. Det er dessuten høist forskjellige livsvilkår disse folk lever under. Samene, som i stor utstrekning er nomader den dag i dag, holder sig i fjellene og har ikke anledning til å følge med i den almindelige kulturutvikling så godt som oss andre. Finnene, som er fast bosittende og har en høi kultur, har vist sig meget dyktige til å tilegne sig det norske sprog. Derfor finner jeg det riktig a beholde setningen så langt som til «samisk», men la resten utgå.

Signe Swensson: Efter henstillingen fra kirkestatsråden skal jeg ta mitt forslag tilbake; men jeg vil få lov til å henstille at man er opmerksom på denne sak. Jeg tror det vil være av betydning at alt blir satt inn på å skaffe en god norsk skole der oppe og å få utviklingen til å gå den vei som det har vist sig at det har vært mulig i Sverige. Jeg håper også at Kirkedepartementet er opmerksom på saken, og da kan man jo arbeide for det, så saken engang blir moden, slik at dette forbehold ikke behøver å stå i loven.

Braadland frafalt ordet.

Presidenten: Presidenten skal høre om det er slik å forstå at representanten Bergs forslag om at ordene «eller kvænsk» går ut i punkt 9, kan betraktes som komiteens endrede innstilling?

Lars Moen: Ja.

Votering:
Komiteens innstilling til § 66 – punkt 9 den endrede form – bifaltes enstemmig.