Silje Dørmænen Broks (33) har planlagt å ta i bruk kvendrakta på 17. mai. Hun er stolt av opphavet sitt, og håper flere vil oppdage samme stolthet. (Kuva: Isabell Haug)

 

Miljøarbeideren på Nord-Troms videregående skole kunne, under torsdagens markering av Kvenfolkets dag, stolt vise fram det hun har holdt på med siden i fjor høst. Hun tror den kvenske oppvåkningen sakte men sikkert skjer.

 

Isabell Haug / Framtid i nord

 

Artikkelen ble først publisert 17. mars 2023 i Framtid i nord.

– Jeg har jo ønsket å lære meg språket, men jeg føler ikke at jeg har mulighet til det. Jeg har ingen å prate det med. Derfor blir håndverket min bit, det er det jeg kan bidra med, smiler Silje Dørmænen Broks.

Lar den gå i arv

Miljøarbeideren på Nord-Troms videregående skole, kunne under torsdagens markering av Kvenfolkets dag, stolt vise fram det hun har holdt på med siden i fjor høst.

Kvendrakten hun har sydd, med sine karakteristiske blå, gule, grønne og røde striper, mangler kun én knapp og en skinnveske før den er komplett. I jobbveska bærer hun med seg den hvite kysa som hun broderer på når hun har tid.

33-åringen er den yngste av ni kursdeltakere på sykurset, arrangert av Nordreisa Husflidsforening. Hun legger ikke skjul på at det har vært en vanskelig prosess:

– Jeg har sydd festdrakt tidligere, men det var for det meste maskinsøm. Her er i alle fall 70 prosent handsøm. Heldigvis er det mange flinke damer på kurset, og jeg har fått mye god hjelp. Det har vært artig, smiler hun.

Les også: Fylte kvendraktkurs på to døgn


Markerte dagen: Nord-Troms videregående skole i Nordreisa markerte dagen med sang, kvensk kjøttsuppe og flere taler. (Kuva: Isabell Haug)

– Hva er det som er fint med kvendrakta, synes du?

– Søljene er spesielt vakre, de har så mange detaljer. Også skjorta, da, for ermene på den er veldig spesielle. Jeg har ikke sett andre drakter med slike høye mansjetter, sier hun.

Kvendrakten er sydd for å passe henne selv.

– Det var mye mer arbeid å lage den enn det jeg trodde det skulle være da jeg startet. Men det er absolutt verdt det, og jeg synes den er kjempefin. Jeg håper dette blir en drakt som varer lenge og som kan gå i arv. Også håper jeg å klare å sy noen flere, sier hun.


Eget design: Broks synes det er gøy å være kreativ, og har lagd denne capsen av stoffrester. Nå har hun fått bestillinger på flere. (Kuva: Isabell Haug)

Oppdaget kvenske røtter

På den videregående skolen på Storslett ble det feiret med musikalske innslag, kvensk kjøttsuppe i kantina og taler til elever og lærere. Taler for dagen, ansvarlig redaktør i Framtid i Nord, Kjetil Martesønn Skog, fortalte at han nylig fant ut om sine kvenske røtter fra Lyngen.

– Så brått er jeg altså ikke bare en norsk same. Jeg er også like mye norsk kven. Eller en samisk nordmann, eller en kvensk same, eller, jeg er meg. For det er i denne miksen vi står i. Jeg er sikker på at de færreste av dere som er i denne salen bare er én ting. Jeg er sikker på at så lenge dere har foreldre fra Nord-Troms eller denne landsdelen for den del, så bærer dere med dere noe mer, talte han.


Holdt tale: Redaktør i Framtid i nord, Kjetil Martesønn Skog, hadde på seg kofta og talte for at både kvensk og samisk kultur er avhengig av engasjert ungdom. (Kuva: Isabell Haug)

Broks, som opprinnelig er fra Kirkenes, sier heller ikke hun skjønte omfanget av sitt kvenske opphav før hun gikk på videregående.

– Da jeg spurte mamma og bestemor om det, fikk jeg til svar at «kvensk er sånn som vi er, men vi kaller oss ikke for det. Vi er finskættet.» Og det er kanskje mer vanlig i Øst-Finnmark, for vi hadde en litt senere innvandring her. Men jeg har spurt bestemor om hvordan hun opplevde tida, og hun synes samtidig det var helt forferdelig. Så det er kanskje derfor hun aldri har fortalt og videreført så mye.

Vil bidra

Skog spådde 2023 som et viktig år. Han dro fram Fosen-aksjonen, men også det faktum at sannhets- og forsoningskommisjonen snart legger fram sin rapport om fornorskningsprosessen.

– Mye av det som står der vil ikke overraske oss som bor her. Mange av oss vet hva fornorskninga gjorde med våre foreldre, besteforeldre og de før. Spørsmålet blir mer hva den vil gjøre med framtiden, og hva dere som sitter her vil gjøre, talte han.

Les også: Kjører 3500 kilometer for å sy sin egen kvendrakt

Broks føler en oppvåkning er i ferd med å skje.

– Ja, jeg føler det. Og jeg har lyst til å bidra. Jeg har lyst å fortelle ungene mine om min kultur og fortelle at vi er litt spesielle. Det er her vi kommer fra, og jeg vil synge sangene, lage håndverk og være stolt av det. For jo mer vi synliggjør, jo mer håper jeg folk får øynene opp for og kjenner at de kanskje også er litt kvenske, avslutter hun.

I etterkant av markeringen la Nord-Troms videregående skole ut dette på sin facebookside: