Fjellet hvor Kristian Birkeland løste nordlysets gåte heter Halde på norsk og Hálti på samisk. Men de kvenske rådgiverne for stedsnavn gikk ikke for Halti på kvensk, de tilrådet Sokkeritoppi. Det fikk folk til å reagere. (Foto: Arne Hauge)
– Men jeg har mange ganger hørt om Halti.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
– At alle andre skal få omtale det som Haldetoppen, mens kvenene må si Sokkeritoppi, mener jeg blir feil, sier Åshild Karlstrøm Rundhaug, styremedlem i Norske kveners forbund og leder for Alta kvenforening.
Bakgrunnen er saken hvor kvensk stedsnavntjeneste tilrår at Halde i Alta, det kjente fjellet hvor gåten om nordlyset ble løst, ikke bør hete Halti på kvensk, men altså Sokkeritoppi.
Har hørt Halti
– Jeg hadde ikke visst hva de snakket om, hvis noen sa de skulle på Sokkeritoppi. Det var helt ukjent for meg inntil jeg leste om tilrådingen deres. Dette blir feil i mine øyne. Halde må hete Halti på kvensk. Det er det naturlige, sier lederen, som i motsetning til de kvenske språkekspertene minnes å ha hørt i bruk det kvenske navnet Halti.
– Folk her oppe har alltid brukt en blanding av norsk, samisk og kvensk. Derfor har alle de tre kulturene eiendomsretten til navnet på det viktige fjellet. Dessuten mener jeg å huske at fjellet før i tiden het Halti, men at det ble fornorsket til Halde, sier hun, og minner om de ødeleggelsene fornorskningsprosessen påførte kvensk språk.
Sukker?
– Min mening er at vi må hente fram de navnene folk brukte på ting før i tiden, og i dette tilfellet tror jeg vi må lengre tilbake enn det de kvenske stedsnavnfolkene sier. Det må være lov å være uenig, sier hun, og viser også til det faktum at sukker er relativt ungt i Norge. Kilder oppgir at det dukket opp først på attenhundretallet.
Åshild Karlstrøm Rundhaug er leder av den kvenske lokalforeningen som geografisk omfatter det viktige fjellet Halde, eller Háldi på samisk. Hun sier hun misliker tanken på at kvenene nå ligger an til å bli den eneste av kommunens tre opprinnelige folkeslag som ikke kan gå til sitt Halti. (Foto: Arne Hauge)
– Hvis man går tilbake i tid, så fantes det ikke raffinert sukker her oppe. Sukker er ikke så gammelt, i hvert fall ikke like gammelt som de kvenske navnene våre.
– Uansett så er vi et resultat av en blanding av folk og hvordan ting har blitt til over tid. Derfor synes jeg ikke det er feil at vi bruker det som ble brukt på folkemunne. Halde eller på kvensk Halti. Vi skal ha vårt fjell, og det er Halti, oppsummerer Karlstrøm Rundhaug.
Les mer om bakgrunnen for saken her:
