– Jeg har mer i skrivebordsskuffen

DET GIR GLEDE Å FÅ ANERKJENNELSE: Mange liker å skrive, men få skriver seg til premier. Å kunne hoppe opp på pallen er en ypperlig oppmuntring til videre innsats med penn og pc, kan det trygt meldes. Her ser vi noen andre som også arbeider med kunst og kultur som uttrykksform, nemlig Vokal Nord. Her avbildet da de tok fram gamle kvenske sangskatter til konserter under Paaskiviikko. (Illustrasjonsfoto/Vokal Nord)

 

Vinnerne av den kvenske skrivekonkurransen hedret på eget møte på nett.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Med flere inviterte gjester til stede i nettmøtet, ble det mandag denne uken gjort ekstra stas på de tre vinnerne av den kvenske skrivekonkurransen.

– Det er ikke alltid at andre får det samme ut av diktet som jeg legger inn i det, derfor er det fint å høre når det jeg skriver faktisk når gjennom, lød M Seppola Simonsens kommentar da førstepris-utdeler Kai Petter Johansen sa han kjente seg igjen i vinnerdiktet «en dag skal jeg ro dit.» Det vekket minner, sa lederen.

M har sin andre diktsamling på gang, og mer skal det bli. Skrivingen bygges rundt natur og assosiasjoner rundt det kvenske språket. På linje med annen prosa kan også dikt tjene som «politisk» uttrykksform for å få fram det kvenske, bekrefter M.

– Å utrykke den følelsen av å ikke være kvensk nok. Eller uttrykke et sinne overfor det som har blitt mistet. Jo, jeg vil si at dikt som uttrykksform har en politisk dimensjon, sa M.

For mer om dem som vant: Her kan du lese vinnerdiktene av vår kvenske skrivekonkurranse

– Olen hirvoinen iloinen. Jeg er veldig glad, sa Marie Konstanse Skogstad Wallo da Hilde Skanke delte ut andrepremien. Etter å ha «amatørskrevet» hele livet, bekrefter hun å være mer klar i kjølvannet av konkurransen – for å hente tekstene sine fram i lyset.

Aldri for sent

– Jeg har mer i skrivebordsskuffen, så jeg tenker at det kan bli noe. Det var forresten artig at de tre som vant faktisk representerer tre generasjoner. Jeg som er godt voksen, Tone som er midt i livet, og M Seppola Simonsen som er av de unge. Tre generasjoner, så det syns jeg var et fint bilde. Veldig viktig at det kommer unge opp, sa Marie Konstanse.

– Det er aldri for sent, minnet Kai Petter om, lederen siterte et kinesisk ordtak. «Den beste tiden å plante et tre, var for tjue år siden. Det nest beste tidspunktet er i dag».

– Essayet representerer erfaringer som deles av mange i nord. Språklig fint formulert, sa prisutdeler Trygg Jakola om bidraget fra Tone Seppola-Edvardsen, hun vant tredjeprisen.

– Jeg ble først og fremst veldig glad for at konkurransen ble lyst ut. En fin mulighet til å få folk til å skrive inn og dokumentere det de går rundt med, sa sosialantropologen, som også tidligere og under vignetten «Seppolatte» har levert skriftlige godsaker til kvenfolket. Les mer her:

Uttrykker språklig savn i poesi

Så er spørsmålet om Tone med sitt essay-bidrag nå har skiftet sjanger.

En puff videre

– Neida, jeg skriver fortsatt dikt. Jeg tenkte på om jeg skulle sende inn et dikt eller noe lengre. Men jeg hadde allerede begynt å skrive på et stykke om dette med kvenske ferier og badstu og sånne ting, som jeg valgte å skrive videre på.

– Nå har en hel jury sagt at du leverer veldig bra skriving. Planer om å få til ei bok?

– Nå fikk jeg i hvert fall mer puff til å utforske det videre, sa Tone, med forbehold om jobben og alt annet som krever tid.

– Hvor viktig er det kvenske i skrivingen din?

– Det er det kvenske jeg har lyst til å skrive om, og jobbe mer med, sier Tone. Hun bekrefter at det kvenske feltet byr på mer enn nok av inspirasjon, både faglig og skjønnlitterært.

Fikk mer innsikt

– Jeg er veldig takknemlig for at vi fikk dette til, og for at vi fikk inn så mange gode bidrag og ikke minst vinnerbidragene, sa Erlend Skjetne, styreleder for Ruia forlag. Han nyttet høvet til å takke også juryen for arbeidet. Nemlig Trygg Jakola fra Ruija forlag, Karin Larsen fra Kvensk institutt, Katriina Pedersen fra Kvænangen kvenske språksenter og Rønnaug Ryssdal fra Troms og Finnmark fylkeskommune.

– Gratulerer hjerteligst med å ha vunnet. Det var veldig interessant og hyggelig å være med i juryen. Jeg er heller ikke kven, men jeg fikk enda mer innsikt av å lese disse bidragene, sa Ryssdal, fulgt av jurykollega Karin:

Reprise?

– I mange av bidragene blir man selv tatt med tilbake til barndommen. Man ser at mange har de samme minnene, og det rører hjertet. Veldig takknemlig for at jeg fikk bli med i juryen, sa Larsen.

Hvor vidt det nå blir bok av bidragene, må styret i Ruia forlag diskutere. Umulig er det absolutt ikke, men det har med økonomi og annet å gjøre, klargjorde Erlend, som nylig vant Brageprisen og således selv vet å føre ei penn.

Det samme gjelder eventuell reprise av konkurransen. Nå skal det evalueres og tenkes gjennom. Men artig hadde det vært, var man enige om under premieutdelingen.