– Jeg kaller dem kvænvotter

Votts up? Spiss form, treffende farger og vridde rettmasker gir soleklare kvenske assosiasjoner. (Foto: Privat)

 

Inspirert av den sagnomsuste kvensokken strikket Grethe Wiik Thomassen kvenvotter. Tommelen opp for et kledelig bidrag til Ruijan Kaikus kulturmarkør-konkurranse.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Alt synes vel og bra, men hvor blir det av kvenvotten?

Det var Ruijan Kaiku som stilte spørsmålet, da vi i fjor høst gikk til det epokegjørende steg å utlyse en konkurranse. Nemlig om hvem som kunne oppvise den fremste og fineste kvenske kulturmarkøren.

Da ble det fart på ulla, tør vi si. Blant annet ble hansken tilknyttet votte-utfordringen plukket opp av flere, ei av dem Grethe Wiik Thomassen. Unødig å si; Grethe har prestert reale hjemmestrikkete saker.

Elvebåt og skitupp

– Jeg kaller dem kvænvotter. Vottene har jeg designet etter å ha blitt inspirert av Anne Gerd Jonassen sine kvænsokker. Det jeg har tatt med meg videre fra dem, er den spisse formen, de flerfargede buene og bruken av vridde rettmasker når en strikker rett/vrang, sier produsenten bak de kvenske flotte vottene.

– Symbolikken ligger i form og farger. Spissen minner om elvebåten eller skituppen. Fargene er hentet fra flagget, sier hun.

Grethe sier hun har prøvet og feilet. Før hun til sist kom fram til en løsning som fungerte, idet løsningen ga ønskelig resultat.

Sitter godt på

– Den grå votten er strikket på 5 pinner, og ble til i prosessen frem mot det endelige resultatet. De hvite vottene og de små blå er strikket på 2 pinner, og så sydd sammen.

– De hvite passer til en damehånd og de blå er størrelse 9 til 12 måneder. Vottene sitter veldig godt på hånda. Jeg har laget oppskrift til vottene som jeg kan sende hvis det er interesse for det, sier Wiik Thomassen.

Svaret er ja. Vi ønsker gjerne oppskriften så vi kan dele den med våre lesere.