Kirsti Bergstø, parileder i SV, var til stede under rapportavgivelsen på Stortinget. Hun kjenner seg forpliktet til å sørge for at rapporten følges opp. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Kirsti Bergstø la fram forslaget om å danne kommisjonen, nå er rapporten levert: – Kunnskap forplikter, sier hun.
Frank Halvorsen og Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no
Det var i desember 2016 at Kirsti Bergstø, partileder i SV, gikk på Stortingets talerstol og fremmet forslag om at Stortinget burde sette ned en sannhets- og forsoningskommisjon. Syv år senere er kommisjonens rapport overlevert Stortinget, og vi har snakket med Bergstø om hennes tanker rundt det hele.
– Det var rett og slett for å gå gjennom vår egen nære historie knyttet til fornorskningspolitikken, og konsekvensene av den, sier hun.
Partilederen sier at det var viktig å samle inn dokumentasjon og ny kunnskap, grunnet behovet for en felles forståelse av vårt eget samfunn. Hun sier videre at det var flere som advarte, fordi arbeidet trolig ville gi forventninger om økt satsing.
– Da var det viktig for oss at dette ikke var noe som tilhørte vekslende regjerninger, men heller noe som tilhørte Stortinget, sier Bergstø.
Kunnskap forplikter
Prosessen var da i gang, og etter flere samtaler, forhandlinger, dragkamper og en sterk høringsprosess – fikk forslaget flertall i Stortinget.
– Det er jeg veldig stolt over at vi har fått til, sier Bergstø, som selv var til stede under framleggingen i Oslo sist helg. En veldig sterk opplevelse, sier hun. Det kom fram ny informasjon, og Bergstø forteller blant annet at hun selv ikke var klar over at samiske barn i Røros-området ble tatt fra foreldrene sine og plassert hos norske familier.
– Det er flere ting som ble veldig tydelig for meg, det ene er jo at rapporten aldri hadde vært mulig uten at folk hadde åpnet seg, og turt å dele sine opplevelser.
Hun opplevd selv at folk tok kontakt da arbeidet var et faktum, folk som ville fortelle om tomheten av å ikke ha et språk og en kultur man vet man tilhører. Også hun fikk høre vonde historier om diskriminering og utstenging.
– Det å få dette kartlagt, tror jeg har en stor verdi. Kunnskap forplikter, og nå som vi har fått vår historie i en felles sammenheng, så forplikter det majoritetssamfunnet til å gjøre noe, sier Bergstø.
– Poenget med å grave i det vonde som har skjedd tidligere er jo å kunne lære av det, å bruke en vond fortid til å skape en god framtid.
Forstår redselen
Flere har uttrykt frykt for at rapporten kan ende i en skuff, uten handling fra Stortingets side. Bergstø forstår uroen, men tror neppe rapporten lar seg legge bort.
– Jeg skjønner redselen, og jeg kjenner på en dyp forpliktelse til å sørge for at det ikke skjer, og det tror jeg også at andre partiledere og parti kjenner på. Nå tenker jeg at det er en del forslag om hva som burde skje videre fra kommisjonen sin side, og det er for tidlig å si noe om akkurat hvordan de skal følges opp, sier hun, og bekrefter at det på veien videre er viktig å også inkludere de minoritetene som omtales i rapporten.
Bergstø er klar på viktigheten av videre samarbeid med minoritetene for å ta de riktige veivalgene, og legger til at en av de hardeste konklusjonene i rapporten er at fornorskningen enda pågår.
– Hvis vi skal ta rapporten innover oss så er vi nødt å løfte opp en økt satsing for både språk og kultur, og muligheten for å ha en livsutfoldelse i tråd med de tradisjonelle måtene som de ulike minoritetene har levd på.
Skal gjøre sitt
– Vil SV være en garantist på at denne saken ikke glemmes, at rapporten blir på bordet?
– Jeg lover at vi virkelig skal gjøre vårt, og jeg tenker også at det skjer noe når folk som har blitt forsøkt visket ut blir gjort synlig, for da kan man aldri viskes vekk igjen.
Hun forteller at det er ikke bare minoritetene sin oppgave å forsvare og bevare egen kultur, men hele majoritetssamfunnet sin oppgave å sørge for at denne berikelse blir en del av framtiden.
– Den stoltheten som reiser seg nå i det samiske, kvenske og skogfinske, den har sin plass i det norske samfunnet, oppsummer hun.
