Kine Lie var tilstede for å se sendingen av overrekkingen av rapporten, noe som vakte flere følelser. (Foto: Tale Igeland Eilertsen)
Kine Lie hadde knapt hørt om kvener før hun flyttet til Bergen, og skylder på skolesystemet for dårlig opplæring.
Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no
I tillegg til at Ruijan Kaiku var til stede i Oslo når rapporten ble overlevert, var vi også på Bergen offentlige bibliotek for å følge med på streamingen av overrekking og høytopplesingen, et arrangement i regi av Festspillene i Bergen. Blant tilskuerne fant vi et kjent fjes, Kine Lie, som vi først snakket med på Kvenfolkets dag. Hun var til stede for å lære mer om fornorskningen og dens politikk.
– Det er en historisk begivenhet som jeg hadde lyst å få med meg, det er jo et veldig viktig tema som er verdt å bruke noen timer på å høre, sier Lie.
Flere følelser
Lie ble tipset om at det var opplesning på biblioteket, og etter å ha lest seg litt opp på hva kommisjonens arbeid har gått ut på, så ville hun ha det med seg. Rapporten vakte følelser i henne. Hun ble glad, sint og rørt når hun så rapporten bli overlevert til Stortinget.
– Jeg ble glad for at det har kommet fram en rapport, sint for at den kom så sent, og for alt som har skjedd og rørt fordi det er så viktig, sier hun.
Vi spør om hun har lært noe særlig om fornorskingen på skolen, og om hun kunne noe før rapporten kom. Da forteller hun at der hun vokste opp, i Sandnes, så var skoleundervisningen når det gjelder minoriteter og urfolk mangelfull. De lærte litt om samer, noen kulturtrekk og når Samefolkets dag er, men ingenting om kvener.
Knapt hørt om kvener
– Tror knapt jeg hadde hørt begrepet kven før jeg kom til Bergen. Opplæringen har vært veldig dårlig, og der vil jeg absolutt skylde på en svikt i skolesystemet, sier Lie.
Hun forteller at hun gjerne skulle ønske skoleopplæringen var like god når det gjaldt kvener som samer, selv om hun føler at hun har lært alt for lite om samer også. Studievenner fra nord forteller om en grundigere opplæring enn det Lie tror de fleste lengre sør i landet har fått.
– Jeg synes jo det er flaut å møte opp i voksen alder og si at kvener er et nytt begrep for meg, det skulle jeg veldig gjerne ønske at ikke var sant.
En viktig sak
Lie nevner også at hun har vært leder for, og initiativtaker for Amnesty Oslo lokallaget, så minoriteters rettigheter er viktig for henne. Hun forteller at hun nylig måtte gå av som leder grunnet flytting, men hun har tro på at Amnesty kommer til å følge rapporten tett.
– Jeg vet at Amnesty kommer til å følge dette tett. Amnesty har nettopp lansert Pride kampanjen sin, så den tar nok mye oppmerksomhet akkurat nå, men det kommer nok arrangementer og SOME-innlegg rundt rapporten, sier Lie.
Sist vi snakket med henne 16. mars i år, så hadde vi nettopp vært på et foredrag om kvener i regi av Amnesty region Vest. Da snakket vi med opplæringskoordinatoren som fortalte at Amnesty har kjent på manglende kunnskap rundt Norges minoriteter.
– Minoriteter i Norge er jo en viktig sak for Amnesty også. De har nok tatt seg selv i at de ikke har nok kunnskap om kvener, og det synes jeg er fint. Man må stå opp mot sin egen uvitenhet, avrunder Lie.
