Kjersti Feldt Anfinnsen. (Kuva: Marius Fiskum)
Debattinnlegget hennes lokket fram omkring 900 kommentarter på Nordnorsk debatts facebookside, og langt i fra alle var like hyggelige. Men de negative kommentarene kom ikke akkurat «som julekvelden på kjerringa» for henne: – Det var realistisk å forvente grums, sier hun.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Mange ville nok latt være, om man var forberedt på at leserinnlegget man hadde skrevet kom til å rive på seg hundrevis av «sinte» kommentarer. Kjersti Feldt Anfinnsen sier imidlertid at hun var forberedt på det, men valgte å publisere likevel.
– Det var ingen andre som fulgte opp svarene til konsernsjef Gunnar Hovland i Tine. Jeg prøvde å la være å skrive et debattinnlegg, men jeg klarte ikke.
Det hele dreier seg om hvorfor ikke Tine, i tillegg til norsk og samisk, bruker kvensk språk på sine melkekartonger. Og svarene fra Hovland, som Anfinnsen snakker om, er å lese i Ruijan Kaiku-saken «Løfter språkmangfoldet – uten kvensk» fra 28. oktober.
Les også: – Anfinnsen er i sin fulle rett til å kritisere oss
Anerkjente minoritetsspråk
Anfinnsen argumenterer med at kvensk og samisk er to anerkjente minoritetsspråk som begge har lange tradisjoner i Nord-Troms og Finnmark.
– Det er jo så åpenbart at melkekartongene i Nord-Troms og Finnmark burde foreligge både med samisk, norsk og kvensk språk hvis dette er Tines bidrag til å «speile mangfoldet», sier hun, og legger til at det er i disse kjerneområdene de utrydningstruede språkene har best forutsetning for å bevares, videreutvikles og overleve.
Faktisk er både kvensk og nordsamisk definert som minoritetsspråk i Norge, noe som også betyr at begge er beskyttet av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (Minoritetsspråkpakten).
Les også: Leserinnlegg: «Kunnskapsløst og usolidarisk»
– I likhet med sametingspresident Silje Karine Muotka, er jeg sikker på at flere språk på melkekartongene vil skape nysgjerrighet og engasjement, og styrke kulturenes status. Tine har her muligheten til å representere denne landsdelens befolkning på en mer mangfoldig og sannferdig måte, noe som ville bety mye for mange, sier Anfinnsen.
Anfinnsen røper at hun samler på kvenske ord, og prøver å lære nye hver gang hun møter andre kvener.
– Jeg blir så glad i de ordene, og jeg digger språk, så jeg kjøper gjerne melk som kan berike meg, sier hun.
Språkmektig flyver
Anfinnsen forteller at hennes far, Trond Anfinnsen, tidligere var kaptein i SAS. Da han fløy i Nord-Norge på 1990-tallet, på vei til Alta eller Kirkenes, var han en av tre flyvere som ønsket velkommen, gav sikkerhetsinstruksjoner, og fortalte om vær og flyforhold på norsk, engelsk og samisk.
– Ofte var været dårlig, og han opplevde at det var beroligende for passasjerene å bli snakket til på eget språk. Da han på 50-årsdagen fortalte passasjerene på samisk at han hadde bursdag, ble han hyllet i cockpit med en egen joik.
Hun drar gjerne paralleller til dette når hun tenker på Tine og melkekartongene:
– En språkmektig flyver som hjelper flere passasjerer gjennom en turbulent reise, er kanskje et bilde på hvordan Tine med en mer mangfoldig kartong kan bidra til å styrke flere kulturer i Nord-Troms og Finnmark, sier hun.
Samfunnsproblem
Anfinnsen hadde skrevet debattinnlegg før dette også, men ikke om kvenske forhold.
– Det jeg har skrevet tidligere har handlet om litteratur, og da fikk jeg utelukkende positive tilbakemeldinger. Dette debattinnlegget har på sin side skapt mer engasjement, med både svært gledelige tilbakemeldinger, men også det motsatte, sier hun.
Men de negative kommentarene kom ikke akkurat «som julekvelden på kjerringa» for henne:
– Ut fra tidligere debattinnlegg fra andre, var det realistisk å forvente at en god del grums ville komme til overflaten. Jeg har forstått det slik at mange av kommentarene er stygge og nesten diskriminerende, så det er ikke noe nytt.
Hun viser til et debattinnlegg av leder i Sannhets- og forsoningskommisjonen, Dagfinn Høybråten, for om lag ett år siden i Vårt land, der han opplyste at kommisjonen urovekkende ofte mottar fortellinger, særlig fra samer og kvener, om diskriminering, og at de er gjenstand fort hets og hatprat.
– Omfanget er slik at kommisjonen allerede da konkluderer med at diskriminering av samer og kvener er et samfunnsproblem, sier hun.
– Vi er på vei inn i en vår der Sannhets- og forsoningskommisjonen skal avgi sin innstilling etter granskingen av fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Det aktuelle kommentarfeltet viser kommisjonens aktualitet, sier Anfinnsen, og minner samtidig om at 31. desember 2022 er siste frist for innsending av personlige historier skriftlig til kommisjonen.
Les også: Høybråten: – Vi har brukt tiden godt
Ønsker å bidra
Anfinnsen forteller at hun i rundt 25 år har vært i en prosess i forhold til kvensk identitet, og kaller det et et «sannhetssøkende arbeid», noe hun også utforsker kunstnerisk:
– Det skjer mye spennende i de kvenske miljøene til neste år, selv jeg har oppdrag både på Litteraturhuset i Oslo, Kväänifestivaali/Kvenfestivalen og Kallijoen Ääni/Lyden av Skallelv. Dessuten er jeg for tiden redaktør for katalogen til vandreutstillingen Tuulessa – I vinden, sier hun.
Hun opplever at det kvenske i løpet av disse årene har åpnet seg opp for henne, og for stadig flere, og at antallet møteplasser øker.
– Det kvenske har vært fordekt, tabubelagt, usynliggjort og fornorsket. Jeg ønsker å bidra til å synliggjøre og styrke mangfoldet i samfunnet og for enkeltindividet, sier Anfinnsen.
Ytringsansvar
Dette engasjementet er en av årsakene til at hun valgte å skrive det omtalte debattinnlegget, som altså skapte storm i kommentarfeltet på facebooksiden til Nordnorsk debatt.
– Jeg tenkte mye på ytringsansvar i arbeidet med teksten. Mange av begrepene og temaene jeg løfter frem er betente. Med sterke følelser knyttet til det kvenske og samiske, er det stort rom for misforståelser og feiltolkninger, og derfor viktig med presisjon i dialogen, sier hun.
I debattinnlegget trekker hun fram at det i nord finnes en sår og kompleks situasjon når det kommer til kultur.
– Det er nettopp dette kommentarfeltet viser. Det er mange følelser og meninger, som det ikke virker som konsernsjefen i Tine er klar over når han uttaler seg, avslutter Anfinnsen.
Les også:
