Ingen kø av kvener som vil endre navn

Skatteetaten opplever ikke stor pågang av kvener som vil «ta tilbake» sine kvenske/finske slektsnavn. Her illustrert ved kvenene i Landsbyspelet Kyläpeli. (Arkivfoto: Lill Vivian Hansen) 

 

I følge Skatteetaten har det ikke vært noen markant økning av saker fra kvener som ønsker å endre sine navn tilbake til opprinnelig kvensk/finsk skrivemåte.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

For kort tid siden skrev Ruijan Kaiku om Reidar Harju som ble både oppgitt og lynforbannet da han skulle endre sitt fornorska slektsnavn Harjo tilbake til det opprinnelige kvenske navnet Harju.  

Les: Harjos kamp for å bli Harju

 

Han reagerte spesielt på at han fikk beskjed om å hente inn skriftlig tillatelse fra 13 nyinnflytta finlendere som heter Harju slik at han kunne ta sitt gamle slektsnavn i bruk. Harju mente at svaret fra Skatteetaten viste mangel på kompetanse om kvenske slektsnavn og fornorskingsprosessen, og påpekte at en vanskeliggjøring av navneendring tilbake til korrekt skrivemåte oppfattes som en videreføring av dette overgrepet.

 

En siste utvei

Avdelingsdirektør i Skatteetaten, Elin Imsland, bekrefter at kvener som ønsker å «ta tilbake» sine opprinnelige kvenske slektsnavn/etternavn kan bli bedt om å ordne skriftlig tillatelse fra for eksempel nyinnflyttede finlendere eller finske statsborgere for å få endret sine navn.

– Som en siste utvei for vedkommende, ja. Når summen av dokumentasjon for tilknyttning til navnet fortsatt ikke er tilstrekkelig, er dette en siste utvei. I disse tilfellene er det de som er registrert bosatt på tidspunktet, som har rettsbeskyttet etternavn. Om disse er flyttet til landet i senere tid, vil ikke ha betydning. Uansett om de har bodd her lenge eller kun kort tid, har de et rettsbeskyttet etternavn, sier hun.

Hun mener at de har god erfaring med denne ordningen.

– Det kan være litt tidkrevende for borger, men vi har en del saker som er løst på denne måten. Både med opphav i kvensk/finsk navn og andre typiske norske etternavn, forteller avdelingsdirektøren.

Klar navnelov

På spørsmål om Skatteetaten har eller vil vurdere enklere måter for kvener som ønsker å endre etternavn/slektsnavn tilbake til det opprinnelige, svarer Skatteetaten at etter dagens navnelov er alle etternavn med 200 eller færre brukere beskyttet. Det vil si at de som ønsker et beskyttet etternavn må dokumentere tilknyttningen til etternavnet, og at det i loven går det frem at man kan gå helt tilbake til tippoldeforeldre for å «hente» navn.

– At lovgivningen er slik at man kan gå fire slektsledd tilbake i tid, er nettopp med tanke på hva datidens fornorskningspolitikk kan ha medført. At det må fremlegges dokumentasjon for tilknytning til det ønskede etternavnet handler om rettsvernet for de som har det aktuelle navnet. En annen forståelse ville medføre forskjellsbehandling mellom bærere av rettsbeskyttede etternavn som en person tilhørende en nasjonal minoritet ønsker å ta, og bærere av andre rettsbeskyttete etternavn, forklarer Elin Imsland.

Hun sier videre at de nasjonale minoritetene ville fått et dårligere navnevern enn resten av befolkningen, om navneendringen bare skulle vært påstandsbasert.

– Det er også slik at ikke alle tidligere navneendinger er en direkte årsak av fornorskningspolitikk. For eksempel kan navnet ha blitt tatt ut av bruk i et kvinneledd, som har valgt ektefelles etternavn. Så kan det i noen tilfeller være vanskelig å fremskaffe «all» dokumentasjon for tilknyttning til etternavnet. Vår erfaring er at vi gjennom dialog har kommet frem til løsninger til det beste for borger i de aller fleste saker, sier hun.

Slik går du fram

Imsland kan røpe at de ikke opplever noen markant økning av navnesaker fra kvener som ønsker å endre sine navn tilbake til opprinnelig kvensk/finsk skrivemåte.

– Denne type saker vil vi si vi har et jevnt tilsig av, gjennom året, sier hun. 

– Hva må kvener som ønsker å «ta tilbake» sine opprinnelige kvenske slektsnavn gjøre for å få endret sine navn?

– Det første vi vil anbefale for de som ønsker å endre navn, er å sjekke hvor mange som bruker navnet pr i dag. På ssb.no kan man gjøre oppslag på alle navn. Om navnet ikke er beskyttet kan man bare sende inn navneendring via skatteetaten.no. Hvis etternavnet er beskyttet må man i tillegg legge frem dokumentasjon for tilknytning til navnet. Her kan digitalarkivet.no være til meget god hjelp. Her finner du digitale utgaver av tidligere kirkebøker, folketellinger og lignende. Om opplysningene man etterspør er så «fersk» at det ikke er publisert på digitalarkivet, kan man kontakte kirkekontorene, forklarer avdelingsdirektør i Skatteetaten Elin Imsland.