Under Sannhets- og forsoningskommisjonens høringsmøte på Stortinget 6. mars, lot leder Kai Petter Johansen i Norske kveners forbund både myndighetene, kirka og kommisjonen få høre det. (Skjermbilde, Sannhets- og forsoningskommisjonen)
– Vi må konsulteres og ha medbestemmelse i utforming av ordninger og beslutninger. På alle felt som berører oss, sa forbundslederen.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I likhet med generalsekretær Vilde Christoffersen Walsø i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, sparte heller ikke forbundsleder Kai Petter Johansen på kruttet under mandagens høringsmøtet på Stortinget. Både myndighetene, Den norske kirke og Sannhetskommisjonen fikk høre det.
Les også: Walsø: – Avgjørende at rettigheter og behov blir tatt alvorlig
Høringsmøtet var i regi av Sannhets- og forsoningskommisjonen, og hensikten var blant annet å innhente forslag til forsonende tiltak fra de berørte miljøene i Norge. Kommisjonen skal overlevere sin rapport til Stortinget den 1. juni 2023.
Et demokratisk problem
Johansen mente at Solberg-regjeringen hadde tolket at kvener og andre nasjonale minoriteter ikke behøver medbestemmelse, og anklaget sittende regjering for heller ikke å rette opp i feilen. Konsekvensen, sa han, er at kvenenes rettigheter står enda svakere i dag enn for få år siden.
Det samme gjelder Den norske kirke, ifølge forbundslederen. Han sa at også de har lagt til grunn at kvener, i motsetning til øvrige grupper i samfunnet, ikke behøver medbestemmelse. Dette mente han kunne korrigeres gjennom å tillegge noen forpliktelser med den offentlige tildelingen kirka får.
– Vår rett til å delta i beslutninger har blitt svekket, men vi har også fått mindre ressurser til å ha mulighet til å delta. Det er et demokratisk problem når vår mulighet til å bidra til å finne treffsikre ordninger for styrking av kvensk språk og kultur, begrenses, sa Johansen.
Vilde Christoffersen Walsø og Kai Petter Johansen hadde ti minutter på seg, som de fordelte seg imellom. (Skjermbilde, Sannhets- og forsoningskommisjonen)
Forbundslederen hadde med seg noen punkter som han og forbundet mener er helt nødvendige for kvenenes del:
– Nasjonale minoriteters språk, kultur og samfunnsliv må beskyttes i grunnloven. Det må utnevnes egen statssekretær for nasjonale minoriteter, for alle nasjonale minoriteter. Støtten til kvenske organisasjoner og institusjoner må økes betraktelig.
I tillegg gjentok han noe av det Walsø allerede hadde vært inne på:
– Og vi må konsulteres og ha medbestemmelse i utforming av ordninger og beslutninger på alle felt som berører oss.
Manglende vilje
Videre trakk Johansen arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen fram, og hevdet forbundet ikke har opplevd et nært og systematisk samarbeid, selv om det er blitt behøvelig etterspurt.
– Involvering i form av konsultasjon med kvenene underveis har vært redusert til samtaler. Ingen referansegruppe er opprettet for kvenene, selv om alt det ligger i kommisjonens mandat, sa forbundslederen.
Han sa at det fortsatt i deler av samfunnet eksisterer manglende vilje til å finne gode løsninger som inkluderer kvenfolket, før han la til:
– Sannhets- og forsoningskommisjonen er et produkt av samfunnet vi er en del av, både på godt og vondt.
Johansen trakk fram at de kjenner til kvener som har hatt mindre gode erfaringer i møtet med kommisjonen, som manglende reaksjoner når kvenene blir trakassert på deres møter. Eller manglende kvenske uttrykk og perspektiver på kommisjonens møter med samfunnet.
Han savnet også tiltak for å sikre sterkere kvensk kompetanse og sterkere forankring i miljøet, der kommisjonen skal ha uttrykt at kompetansen de behøver ikke finnes i det kvenske miljøet.
– Jeg har likevel ikke gitt opp håpet om at rapporten kommisjonen legger fram i juni skal gi oss et bedre grunnlag for forsoning. Jeg har tro på at samfunnet vil akseptere kvenfolket som likeverdige. Men jeg har under prosessen fått erfare at mye hviler på oss selv, sa han.
Les også: Høringsmøte gikk kvenene hus forbi
– Vi trenger også økonomisk motivasjon, ryggrad og styrke. Vi trenger penger på bordet for å følge prosessen videre, sa forbundslederen, før han avsluttet:
– Det blir ingen forsoning uten kvenene. Det blir ingen forsoning uten kvensk språk. Og det blir ingen forsoning uten kvensk medbestemmelse.
