Lise Brekmoe på julevisitt i Hammerfest. (Kuva: Adam Sinfield)
På privaten «ruinerte» hun familiekrøniken for å gi en kven sin rettmessige plass. Heller ikke på jobb er hun redd for å vie kvenene plass.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
I februar skrev Ruijan Kaiku en sak som omtalte ishavsskipper og familiehelt Sivert Brækmo, som senere ble skrevet ut av familiekrøniken av sitt tippoldebarn, og erstattet av en kven som de færreste hadde hørt om.
Tippoldebarnet heter Lise Brekmoe, og hun oppdaget at hennes egentlige tippoldefar het Peder Arpi, hvis sønn på et tidspunkt ble satt bort til den forannevnte familiehelten.
Da hun presenterte dette funnet over telefon til sin far, sa han: «Åja, nåh, kossen vær har dokker i Oslo?»
Les også: Helten ble skrevet ut av familiekrøniken og erstattet av en kven
I 2023 debuterte Brekmoe, som for tiden er bosatt i Brockweir i England, som produsent for Kyläpeli.
Det kvenske landsbyspelet i Nordreisa ble for første gang gjennomført i sin helhet på Kuivakoski – Tørfoss kvengård i Reisadalen, i tillegg var det premiere på den flunkende nye spelforestillinga «Satumaa/Eventyrlandet», ført i penn av nettopp Lise Brekmoe.
Les også: – Vi har det så gøy sammen når vi jobber med dette
Brekmoe har gjennom årene figurert i flere Ruijan Kaiku-saker, oftest i sammenheng med arbeid hun har bedrevet. I artikkelserien Joulupraati (juleprat) får våre leserne også bli litt bedre kjent med privatpersonen Lise Brekmoe:
Lise Brekmoe. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Navn: Lise Brekmoe
Sivilstatus: Gift
Bosted: Nordreisa og Brockweir, England
Yrke: Museumskurator og produsent Kyläpeli
– Hva er jula for deg?
– For meg handler jula om å være sammen med familie og venner, gjerne over et godt måltid. Det er også ei tid for å roe ned og reflektere over stort og smått i en ellers travel hverdag.
– Hvordan feiret du jul i år?
– I år ble jula feiret sammen med familie i Hammerfest, mens romjula har blitt tilbrakt i vakre Reisa. Selv om jeg akkurat nå har adresse i England, er det Reisa som er «hjemme.» Vi kom nordover på årets mørkeste dag, og det var litt tøft å lande midt i mørketida etter en relativt lys høst utenlands, så det har definitivt vært en «trøttere» julefeiring enn normalt.
– Hva spiser du helst til julemiddag?
– Det må bli pinnekjøtt, og til dessert multekrem med mammas krumkaker.
Brekmoe synes Nordreisa kirke i vinterskrud er utrolig vakker, og tar gjerne turen hit, til kirkegården, i julehøytiden. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Har du/dere en spesiell eller viktig juletradisjon?
– Jeg synes det er fint å gå på kirkegården og tenne lys på gravene til kjære som ikke lenger er blant oss. Nordreisa kirke er utrolig vakker i vinterskrud, og det er både vemodig og fint å se alle lysene som skinner på kirkegården på julaften.
– Hva kommer du til å huske aller best fra 2023?
– Det er dessverre en verden fylt av krig og konflikt som omgir oss idet vi forlater 2023. Men jeg velger meg et godt minne fra året som er gått, og det er Kyläpeli 2023 der vi fikk vist fram vår nye spelforestilling. Enormt mye arbeid, men også enormt artig – for ikke å snakke om elleville 20 varmegrader i september.
– Årets kvenske opptur for deg?
– Det skjer vanvittig mye bra der ute, men jeg må nesten trekke frem at Kvääniteatteri har kommet inn på statsbudsjettet, noe som er virkelig positivt. Opplesinga av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen på tv var også både sterkt og rørende.
– Årets kvenske nedtur?
– Vi hadde nok alle håpet å se umiddelbare resultater av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport gjennom økte tilskudd og statsbudsjettet, for det er mange organisasjoner som driver et veldig viktig arbeid nærmest på dugnad. At det ikke ble et eget kvenseminar i regi av fylkeskommunen var også veldig negativt, og selv om man kan forstå tanken bak, ble det veldig feil.
– Mitt håp er at både økte tilskudd og kvenseminaret kommer på agendaen i 2024.
På Tørfoss kvengård under Paaskiviikko informerte Brekmoe de mange besøkende om at også årets Kyläpeli kom til å finne sted på den samme, ærverdige gården. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Har du vært på noen kvenske festivitaser / tilstelninger i 2023?
– Kyläpeli er jo selvsagt for min del, det samme gjelder Paaskiviikko, hvor jeg fikk med meg den fantastiske konserten til Major Minorities og den tradisjonsrike Tørfossdagen. I tillegg fikk jeg med meg Poppa Ilta i Pajala på Tornedalsteateret på vårparten – en kulturkveld med allsang, teater og musikk på meänkieli, noe som var skikkelig stas.
– Har du et favorittord eller frase på kvensk?
– «Voi herraton aika» og «no niin.»
– Har du en kvensk favorittbok eller favorittsang?
– Vi har så mye vakker og flott musikk, at jeg nesten ikke har råd å velge en favoritt. «Hyvän illan» har jo blitt «våres sang» for kvenene i Reisa, så den er på lista, særlig den fiffige versjonen til Major Minorities. Av bøker imponerte «Kniven i ilden» av Arvola virkelig.
– Er det noen kommuner, institusjoner, organisasjoner eller personer som imponerer eller motiverer deg litt ekstra når det kommer til det kvenske, og hvorfor?
– Det skjer så mye positivt innenfor det kvenske om dagen at det er vanskelig å nevne noen særskilt – for den samla krafta er så viktig. Spelkoret og Itu barneteater er mine helter, for den innsatsen dem gjør på spelet. De er helt rå. Så synes jeg Inger Birkelund fortjener en applaus for det hun har oppnådd med kventeateret. Hun har virkelig banet vei for det kvenske. Til sist er Øystein Fredriksen en inspirasjon, både på grunn av sitt talent og alt det arbeidet han legger ned for å fremme kvensk musikk, men også fordi han aldri stikker nasen frem og roper på oppmerksomhet.
Les også: Tildelt ærespris for kvensk innsats
– Har du noen nyttårsforsett?
– Huff, disse nyttårsforsettene er jeg ikke noe god på, og har vel alltid brutt de jeg har hatt. Så i år legger jeg lista litt lavere enn før og skal forsøke å være mer takknemlig over det jeg har, i stedet for å grunne over det jeg ikke har.
– Hva er din formening om nyttårsraketter?
– Jeg er så heldig å ha hunder som tar raketter med knusende ro, men jeg har full forståelse for at dette er veldig stressende for mange dyr. Selv har jeg aldri kjøpt en eneste rakett, men må innrømme at jeg liker å se på rakettene andre folk sender opp. Men kanskje tiden er moden for ett offentlig fyrverkeri, i hvert fall på sentrale steder? Det er jo koselig å være sammen med andre på en kveld som nyttårsaften.
– Har du noen håp for kvensaka i 2024?
– At rapporten ikke bare ble noe som legges i en skuff, men faktisk fører til endringer. Vi trenger økte midler inn til organisasjoner som jobber for det kvenske, og vi trenger økte tilskudd til arbeid med kvensk språk og kultur.
Allsidige Lise Brekmoe var også å finne på scenen under årets Kyläpeli-forestilling. Dette etter først å ha skrevet manuset – og ved siden av rollen som produsent. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
– Har du planer om å gjøre noe / bidra på noen måter for kvensaka det kommende året?
– Jeg skal jobbe videre med spelet og håper vi kan dele dette med publikum også i 2024. Så håper jeg å få jobbet videre med noen andre kreative prosjekter som har ligget litt brakk i 2023. Å dele historier og fortellinger om og av kvener er noe av det viktigste jeg føler at jeg kan bidra med.
