Yykeänperäläinen Vebjørn Vinjar Karvonen oon Kvääninuorten johtaja. (Kuva: Privaatti)
Skibotsværing og Kvääninuoret-leder røper et nomadeliv på privaten, og hevder dessuten å være av ekte nordnorsk fjøsnisseslekt.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
Han hadde bare så vidt tatt over styrespakene i Kvääninuoret da han plutselig måtte ut i offentligheten og kritisere Troms og Finnmark fylkeskommune for avgjørelsen om å sløyfe årets Kvenseminar, og istedenfor ta det inn som en del av årets Samekonferanse.
Vebjørn Vinjar Karvonen (25) fra Yykeänperä/Skibotn lot det ikke bli med bare kritikken; han sa også at Kvääninuoret ikke kom til å delta, og slik ble det.
Les også: Heller ikke Kvääninuoret vil delta
Året som nettopp har gått later til å ha vært et nokså aktivt år for skibotsværingen i kvensk sammenheng.
Han var blant annet gjest i minipodcastserien Praatikas av Halti kvenkultursenter, der Ruijan Kaiku hadde gleden av å presentere de ulike episodene fra uke til uke.
Og i tillegg til å ta over det nevnte ledervervet hos Kvenungdommen, var Karvonen med på å stiftet Norske Kvener Vestland – Västaruijan Kväänit i juni.
Til tross for å være storfjording, og representere Arbeiderpartiet i kommunestyret i hjemkommunen, bor han nemlig også i Bergen. Og tidvis i Milano. Selv kaller han seg for «nomademann.»
Les også: Västaruijan kväänit: – Et uforløst potensiale
Dette og mere til skal vi få vite mer om i vårt intervju med 25-åringen til artikkelserien Joulupraati:
Vebjørn Vinjar Karvonen (til høyre) var gjest i den vel 40 minutter lange Storfjord-episoden i Praatikas-serien. Her sammen med programlederne Heidi Johanne Blomli (til venstre) og Annie Blomli. (Kuva: Malin Vollstad).
Navn: Vebjørn Vinjar Karvonen
Alder: 25
Bosted: Bergen, Skibotn, Milano, en nomademann
Sivilstatus: Samboer (som for tiden bor i Italia)
Yrke/Annet: Maritim elektriker og student
– Hva er jula for deg?
– For meg handler jula mye om folk, og sette pris på de jeg har rundt meg. Med andre ord er jula å være hjemme i Skibotn, være med familien, møte venner, spise god mat, og bare slappe av og kose meg.
– Hvordan feiret du jul i år?
– Jeg feiret en fantastisk flott julaften sammen med mor og far, søster og svigerbror, bestefar, onkel og søskenbarn. Mye latter, masse god mat, og nisseoppdrag i bygda. Når jeg sier nisseoppdrag må ikke det tolkes som at det er noe svevende tull som at jeg kler meg ut i plastikk-kostyme fra Kina for å imitere den amerikanske tjukkasen som sier ´hoho´ og kommer seilende ned pipa. Jeg er av ekte nordnorsk fjøsnisseslekt, og ble selv nisse i en alder av 6 år.
– Det er selvforskyldt og et resultat av grådighet da jeg krøp inn i sekken til nissen i jakten på flere julegaver, men nissefar lurte meg, og snurpet sekken med meg oppi og kastet den over skuldra. Han slapp meg heldigvis ut igjen et par meter utenfor huset, men han proklamerte meg som nisse. Siden den gang har jeg vært kalt ut på nisseoppdrag i jula. Litt brysomt er det jo, men tross alt trivelig.
– Hva spiser du helst til julemiddag?
– Pinnekjøtt fra Lillevoll, Mack julebrus og Gammel Oppland.
– Har du/dere en spesiell eller viktig juletradisjon?
– Vi har ingen spesielle tradisjoner, men jeg setter pris på å ta turen til kirkegården på julaften og tenne lykter. Selv om jeg ikke har møtt flere enn én av de som vi tenner lykter på grava til, er det fint å minnes de som har gått bort. I tillegg er det stemningsfullt og gir tid til ettertanke.
– Hva kommer du til å huske aller best fra 2023?
– Året som gikk har vært meget begivenhetsfullt, og å trekke frem en ting blir vanskelig. Jeg har både reist og opplevd mange ting jeg aldri har gjort før, samt hatt mange spennende oppdrag i jobbsammenheng. En spennende kveld var valgdagen i september, så jeg trekker den frem som et høydepunkt.
– Årets kvenske opptur for deg?
– På generelt grunnlag synes jeg hele mitt kvenske liv er en stor opptur. Det er positivt, og jeg ser optimistisk på fremtiden også. Jeg får energi av å drive med det, og snakke med likesinnede. Om jeg skal trekke frem noe større vil jeg peke på kommisjonsrapporten. Den har satt en presedens og bidratt til å sette en større dagsorden enn vi hadde tidligere. Kvensk føles ikke like nisje lengre, kvensk er aktuelt og relevant.
– Årets kvenske nedtur?
– Jeg tror ikke jeg ser noen nedturer, pila peker oppover når vi ser på det store bildet, og de nedturene vi har sett og opplevd er så små at det er ikke mer enn man må regne med.
– Har du vært på noen kvenske festivitaser / tilstelninger i 2023?
– Jeg har ikke fått deltatt på noe. Ganske typisk er det at når noe skjer er jeg på havet. Men jeg vet at mine gode venner i styret til kvenungdommen har vært på både saunasamling i Oslo og på konsert i Finnmark, og var godt tilfreds med det.
Han valgte seg «Kotikylä.» Ett av hans favorittord på kvensk. (Kuva: Malin Vollstad)
– Har du et favorittord eller frase på kvensk?
– Kotikylä og Sisu.
– Har du en kvensk favorittbok eller favorittsang?
– Fraseboka, selfølgelig.
– Er det noen kommuner, institusjoner, organisasjoner eller personer som imponerer eller motiverer deg litt ekstra når det kommer til det kvenske, og hvorfor?
– Halti kvenkultursenter IKS er kanskje en selvfølge, men ikke desto mindre nevneverdig. Det er en institusjon som lever i og med den kvenske kulturen på daglig basis, og bidrar til å gjøre kvensk vitalt.
– Har du noen nyttårsforsett?
– Komme inn på under 11:30 på 3000 meteren.
– Hva er din formening om nyttårsraketter?
– Nyttårsraketter er en veldig kortvarig glede, i løpet av få minutter sprenger vi som samfunn bokstavelig talt flere millioner kroner for show, og vi tjener absolutt ingen verdens ting utenom en kortvarig feststemning. En stemning som for de fleste ikke behøver mer fremprovosering klokka 00:00 på en fuktig kveld, vi alminnelige dødelige er antageligvis like blid om det smeller eller ikke.
– De som derimot kanskje ikke er så blide er hunden og katta, dyra i fjøsen og skogen, eller de som har opplevd krig. Når det er sagt synes jeg det er morsomt med fyrverkeri. Men jeg behøver det ikke. Merk det; jeg behøver det ikke.
– Har du noen håp for kvensaka i 2024?
– Jeg håper vi vokser, og blir en naturlig del av det norske mangfoldet. Jeg håper vi står sammen, og lærer nye ting om arven vår, og jeg håper vi blir sett, respektert og anerkjent.
– Har du planer om å gjøre noe / bidra på noen måter for kvensaka det kommende året?
– Jeg planlegger å fortsette å jobbe sammen med de engasjerte menneskene i Norske kveners forbund og Kvenungdommen, og bidra der jeg kan for vår felles sak.
Les også:
