Inger Birkelund er prosjektleder for kventeateret (Foto: Heidi Nilima Monsen)
–Det at de vil satse på oss er både en tillitserklæring og en anerkjennelse, sier Inger Birkelund i forbindelse med tildelingen av prosjektmidler til kventeateret.
Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no
Inger Birkelund er svært stolt over at fylkesrådet nå går inn og støtter et treårig prosjekt med 1.250.000,- fordelt over tre år for å bygge opp kventeateret.
–Det betyr enormt mye. De har jo allerede sagt i sin politiske plattform at de ønsker et kvensk teater, og nå viser de at de har tillit til at det kvenske teateret som vi planlegger og at de syns vi har gode tanker rundt prosjektet, sier prosjektlederen.
Med seg på laget har hun et interimstyre bestående av Torbjørn Naimak, Tove Raappana Reibo og Hilja Huru, og et kunstnerisk råd består av Frank Jørstad, Erling Fredriksson og Ida Løken Valkeapää.
–Alle disse er med på å skape og bygge denne organisasjonen videre, både praktisk og kunstnerisk, fram til vi etter hvert skal ansette folk.
Tillitserklæring
Birkelund ser på vedtaket fra fylket både som en tillitserklæring og anerkjennelse.
–De synes tydeligvis at vi i miljøet rundt Halti har gjort noe som er verdt å satse videre på, og det er vi jo veldig glade for, sier hun.
Hun forteller at fylkesrådet samtidig har utfordret kventeateret på noen punkter.
–De ønsker at vi skal forankre dette prosjektet i alle de kvenske miljøene, og ikke bare i Nordreisa. Det blir kanskje vår største utfordring, at kvener både i Vadsø, Porsanger, Oslo og så videre skal føle eierskap til dette prosjektet. Jeg tenker at en del av midlene vil komme til å gå til å utvikle en organisasjon som har nedslagsfelt og eierskap i alle de kvenske områdene i Norge. Derfor er det så viktig at vi nå får en periode hvor vi kan bygge opp en organisasjon før vi etterhvert skal over i en driftsfase, påpeker hun.
–Fylket har også helt fra starten av utfordra oss på det å skape et nettverk og drive kompetanseutvikling for kvenske kunstnere. Kanskje det er derfor de nå går inn og støtter oss, fordi de ser at vi har en større tanke rundt prosjektet enn bare å stå på scenen, sier Birklund.
Etableringsprosjekt
De neste tre årene regnes for å være kventeaterets etableringsfase.
–Målet er jo helt klart å gå over i drift når prosektperioden er over. Vi tror trenger litt tid nå til å bygge den rette organisasjonen, og for å forankre dette i de rette miljøene. Vi skal også skrive flere samarbeidsavtaler. I tillegg må vi finne metoder for å jobbe sammen når vi er så geografisk spredt. Vi skal jo ha en base i Nordreisa, men all virksomhet skal egentlig være ute, sier hun.
Samle kvenske kunstnere
Tanken er at kventeateret skal samarbeide med kreative kvenske miljøer og utøvere over hele landet, men også se mot Tornedalen. I følge Inger Birkelund blir den aller viktigste oppgaven framover å bygge opp en base og arena både digitalt og på scene for kvenske artister.
–Når man tenker på hva det samiske teateret Beaivváš har vært for samisk kultur, på samme måte skal vi løfte kvenske kunstnere frem, både i møte med publikum men også ved å skape et nettverk der kvenske kunstnere kan møtes, sier hun.
Kvenske institusjoner har gitt uttrykk for at de ønsker en møteplass der de også kan møte de kvenske kunstnerne, og at de håper kventeateret vil ta en rolle med å formidle kontakt mellom utøvere og arrangører.
–Tanken er at vi skal bli et slags nav og ha en utviklerrolle i det kvenske kunstneriske miljøet, sier hun.
Satser på barn og unge
Et annet viktig satsingsområdet blir arbeid rettet mot barn og unge, og teatertruppen har fått egne midler til barneteaterprosjektet Ystävät, som betyr venner.
–Barnesatsingen er kjempeviktig for oss, og dette er noe vi har prøvd å få på plass hele tida. Planen er at vi skal ha tre egne instruktører, scenekunstnere, som skal reise rundt og jobbe med barn i kvenske miljøer en uke i slengen. Hvis de for eksempel drar til Vadsø i en uke, så skal ungene gjennom uka være med på å skape med en framtreden basert på kvensk kultur, identitet og språk som de skal vise frem på fredagen, forklarer hun.
Tanken er at ungene gjennom sin egen erfaringer og refleksjoner over det de opplever, skal lage en forestilling knyttet opp mot identitet, utenforskap, språkproblemer og minoritetsutfordringer.
–Det er kanskje ikke alle som har erfaring med utenforskap knyttet til kvensk kultur, men utenforskap og det å ikke bli inkludert har nok de fleste opplevd i en eller annen form. Hvis man klarer å trekke inn deres egne erfaringer, vil de kanskje skjønne hvordan det føltes for den kvenske minoriteten tidligere, sier teaterprosjektlederen.
Landsbyspelet
Kventeaterets mest kjente produksjon til nå er nok landsbyspelet i Reisa, Kyläpeli.
–Dette skal vi absolutt satse videre på. Gjennom Kyläpeli har vi jobbet med profesjonelle og amatører sammen, og det har vært svært givende, sier hun.
Hun røper også at de skal jobbe fram ett nytt spel sammen med Tornedalsteateret og en finsk aktør, hvor de planlegger å kjøre forestillinger i tre land enten sommeren 2022 eller 2023.
– Det er veldig viktig for oss å jobbe mot nordkalotten, og erfaringene fra landsbyspelet er at dette er et konsept som engasjerer mange og som får stor oppmerksomhet. I tillegg opplever vi at de som er involvert får en ekstra stolthet tilknytta det kvenske underveis, og det ønsker vi nå å ta videre internasjonalt i det nye prosjektet, sier hun.
Tornedalen skal ha påtatt seg en slags mentorrolle ovenfor kventeateret, og de har også skrevet en samarbeidsavtale seg imellom.