Kainun virssii korjathaan

.

Pohjais-Hålogalandin hiippakunta hakkee kainulaissii virssii.

Hiippakunta oon saanu rahhaa virsiprosjekthiin «Gamle salmer mot nye tider» kulttuurideparttementin kväänirahoista.
Kristin Mellem oon työtely tämän kans syksyn aijan. Se oon meininki ette anttaat ulos häftin missä oon kainulaissii virssii.
– Meiđän mooli oli löyttäät kymmenen uutta virttä mutta met olema löytänheet paljon enämen, Kristin Mellem muistelee.
Hän oon hakenu uussii kontaktii muun muvassa feisbuukin avula.
– Feispuukki oon sillä fiini meedia ette sen avula mie olen saanu kontaktin semmoishiin ihmishiin joitten kans mie en piian muuten olis saanu ollenkhaan kontaktii, hän sannoo.
Esimerkiksi Alattion luterilais-lestadiolainen seurakunta oon auttanu löytämhään soppiivaiita virsii.
Tekstiin lisäksi se tietenki tarvittee nuotit.
– Se oon oikkeeta detektiivin työtä. Mie aijon hakkeet meloodiita vanhoista ääniarkkiiviista ja koraalikirjoista.
Jo ennen joului hän aikkoo näyttäät piispan väjele listan niistä virsistä mikkä oon kaikkiin rakhaimat ja populäärit.
– Kainulaiset virret oon tunnetut siitä ette niissä oon kaunhiit meloodiat sekä vahvat ja elläävät tekstit, hän sannoo.
Koko homman mooli oon siirttäät kainun virsilauluperinttöö etheenpäin uusile sukupolvile ja uusile laulaajille.
–  Tämä oon yksi keino minkä avula kirkko   saattaa oikaistaat norjalaistamista ja meiđän hiippakunnala oon eriliikainen vastuut tästä, Mellem sannoo.
Hän oon saanu kieliappuu sekä Egil Sundeliniltä ette Björnar Seppolalta. Hän ei itte saata kieltä juuri ollenkhaan.
– Sielä oli kans virssii mitä mie luulin saa  men virsiksi, mutta nyt mie ole saanu tiettäät ette net oon suomalaiset eli kainulaiset virret mitkä oon käänetty saameksi. Sillä tavala niistä oon tullu kaikile rakhaat.

 

______________________________________

 

– Vi hadde ambisjoner om å få inn ti kvenske salmer, men nå har vi fått mange flere å velge i, forteller Kristin Mellem. Nå håper hun på enda flere.

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

– Det er tydelig at det er mange som har gamle finske salmebøker liggende som de nå finner frem igjen, sier Kristin Mellem som denne høsten er prosjektleder for bispedømmets kvenske salmeprosjekt «Gamle salmer mot nye tider».

Mange salmer å velge i
Tanken er å samle inn et knippe kvenske salmer og utgi disse i et eget hefte.
– Kvenske salmer er kjent for de sterke og livsnære tekstene, men også de vakre melodiene, forteller prosjektlederen.
Allerede før jul skal Mellem levere ei prioritert liste over aktuelle kvenske salmer til bispedømmet, med en liten forklaring rundt de salmene som er mest aktuelle.
– I utgangspunktet trodde jeg at jeg ville finne langt færre salmer, og dermed ha mulighet til å gå mer i dybden på hver enkelt, men nå nå som jeg har funnet så mange, så får jeg ikke mulighet til å gå så grundig inn på alle. Det er jo egentlig et luksusproblem, fordi da får vi et bedre utgangspunkt for videre arbeid, konstaterer hun.

Etterlyser flere salmer
Ambisjonen var å finne ti salmer, men nå har hun fått inn mange flere.
– Det er jo fantastisk at det finnes så mange kvenske salmer der ute, for da har vi mer å velge i, og kan også lage et tjukkere hefte, sier hun.
Likevel har Mellem nå tatt i bruk blant annet facebook for å etterlyse flere salmer.
– Det fine med å bruke facebook til etterlysning av salmene, er at man kommer i kontakt med mennesker og miljøer man kanskje ikke vil ha kommet i kontakt med på andre måter, i tillegg til de det er naturlig å samarbeide med dette om, sier hun.
– Via facebook har jeg kommet i kontakt med flere personer, blant annet fra den luthersk-læstadianske menighet i Alta. Når mennesker man ikke kjenner tar seg tid til å hjelpe, blir man både takknemlig og ydmyk.

Detektivarbeid
Mellem har ikke tall på hvor mange salmer hun har fått inn til nå. Dette fordi flere av salmene står på flere av hennes lister.
– Jeg lager nå lister over de forslagene jeg får inn, og setter disse opp mot hverandre. Da vil jeg kunne se hvilke titler og salmer som dukker opp oftest, og ut i fra det kan jeg lage et ordentlig utvalg, forteller hun.
Det er ikke bare arbeidet med tekstene som tar tid. Hun må også finne melodiene som hører til.
– Det er et stort detektivarbeid, man må kryssjekke mellom gamle arkivopptak, nedtegnede noter, CD-innspillinger og ulike koralbøker, forklarer hun.

Vil at salmene skal brukes
Tanken er at salmeinnsamlingen skal resultere i et brukshefte med de kvenske salmene som kan brukes av de som er interessert i kvenske sangtradisjoner, men også for menigheter.
– Vi ønsker også å lage et formidlingsopplegg tilknyttet dette som kan brukes ved konserter, sangkvelder og ute i menighetene, sier hun.
Et av målene er også å få spredd de gamle salmetradisjonen til yngre generasjoner og nye brukere.

– Målet er å få brakt salmene tilbake til kvenene, men også å gjøre disse kjent nasjonalt slik vi så de ble da de femten kvenske salmene ble presentert nå sist, forklarer Mellem.

Vil bøte på fornorskningen
Det er Nord-Hålogaland bispedømme som står bak prosjektet, som en fortsettelse av arbeidet med de 15 kvenske salmene som kom med i Norsk salmebok i 2013. Midlene til prosjektet har bispedømmet fått fra departementets «kvenmidler».

– Dette er på en måte kirkens måte å rette opp i fornorskningen, og vårt bispedømme har jo et ekstra ansvar i forhold til dette. En av tankene bak dette prosjektet er at kirken i forhold til det kvenske nå vil styrke og forsone, forklarer Mellem som ser på salmeprosjektet og bispedømmets egen kvenske ressursgruppe som viktige steg i riktig retning i så måte.

Mange åpne dører
– Dette er bare forprosjektet til et prosjekt som er tenkt å skulle vare noen år.  Det vil ta tid å samle inn og bearbeide salmene, forteller Mellem som er den som i hovedsak jobber med prosjektet.
Med seg på laget har hun Egil Sundelin, som hun forteller har bidratt med språklig og metodisk kompetanse, samt Ivar Jarle Eliassen som er rådgiver på bispekontoret. I tillegg er det flere andre ressurspersoner som har bidratt.
– Jeg har vært så heldig å møtt åpne dører hos de jeg har spurt, og har fått god respons og mange gode innspill. Her vil jeg fremheve Bjørnar Seppola som har brukte mye tid på å hjelpe meg med å lete i salmebøker. Han har også stilt med lydopptak av salmer og bidratt med språklig hjelp. Pål Vegard Eriksen fra kvenkultursenteret har også vært til god hjelp, sier Mellem takknemlig.

Ønsker variasjon
Gjennom prosjektet ønsker en å få til en viss fordeling blant salmene.
– Vi ønsker salmer med litt særpreg på melodien. Et annet kriterium er at de skal ha vært brukt av kvener. Vi ønsker også å få en jevn geografisk fordeling, slik at en får salmer fra de ulike kvenske områdene, sier Mellem.
– Det er jo helt klart et handicap at jeg ikke kan språket, men jeg tilegner meg jo litt etterhvert ut fra innholdet i salmene, røper hun.

Trespråklig historie
Underveis i prosessen har Mellem funnet salmer hun trodde var samiske, men som det nå viser seg at var opprinnelig kvenske eller finske og så oversatt til samisk.
– Det er tydelig at salmene er en viktig del av vår felles trespråklige kulturarv her i nord. Det er også tydelig at folk her har vært glade i de samme salmene, siden de har blitt oversatt og brukt på flere språk her oppe, sier hun.
I prosjektet velger de å bruke betegnelsen kvensk framfor finsk, slik at det ikke skal assosieres med moderne finsk språk.
– Vi velger også kalle salmene for kvenske fordi de er brukt av kvener i kvenske områder gjennem mange generasjoner. Det har vært overlappende tradisjoner for dette i forhold til det finske, forklarer hun.

Samarbeid med museet
Mellem har denne høsten også jobbet på Nord Troms Museum, og allerede nå er det planer om et formidlingsamarbeid mellom museet og bispedømmet om salmeprosjektet.
–  Dette er jo kulturhistorie som museet også kan formidle. Vi ser for oss ett samarbeid mellom museet og kirka, og har allerede noen konkrete planer på blokka. Men det er for tidlig å si noe mer om dette nå. Tanken er i alle fall at vi ønsker å nå ut med dette til både unge og eldre, sier hun.