Kalevala på norsk bokmål. Foto: Karoliina Larsen.

Femti år etter at det finske nasjonaleposet Kalevala kom ut på nynorsk, på telemarkskdialekt, er den nå kommet ut på moderne bokmål.

Liisa Koivulehto
liisa@ruijan-kaiku.no

Salen var fylt til randen da boka ble lansert på Deichmanske bibliotek i Oslo 12. september, med Finland ambassadør Erik Lundberg til stede. Musikerne Anne Margaret Nilsen, Trygve Beddari og Tov Ramstad spilte og skuespillerne Ivar Furre Aam og Marianne Ustvedt dramatiserte stykker av verket.

Tretten års arbeid
Etter at forfatteren og illustratøren Mikael Holmberg hadde gitt ut «Kampen om Sampo. Historier fra Kalevala» for barn i 2006, lekte han med tanken om å gjendikte hele Kalevala – men kastet ideen fordi han mente arbeidet var for stort.
Så skjedde det i 2013 at han fikk et oppdrag fra entreprenørfirma Lemminkäinen som bestilte historier fra Kalevala oversatt til norsk. Etter at oppdraget var ferdig, kunne Holmberg, som allerede som barn hadde vært godt over middels interessert i Kalevalas mystiske verden, ikke stoppe.
Gjendiktninga tok 13 år, ved siden av annen jobb og familie, dag og natt.
Holmberg holdt på å miste motet, fordi 7–8 forlag vendte tommelen ned for utgivelse. Men så begynte idemyldringa for Finlands 100-årsfeiring. For to år siden kom forlaget Orkana på banen, og forlaget fikk støtte fra FILI – Center för litteraturexport i Finland, så sent som i vår.

En guide til Kalevala
I tillegg til gjendiktninga av alle de 50 sangene som utgjør Kalevala, har Holmberg skrevet en omfattende innledning hvor han forklarer for den norske leseren hvordan Kalevala ble til og hva det er.
– Kalevala forteller om et mylder av mytologistke helter og skurker, trollmenn og overnaturlige vesener. Handlingen utspiller seg i et mytisk verden, eller i et tenkt førkristent bondesamfunn. Diktverket er velkomponert, men komplisert, med mange sidespor, skriver Holmberg i forordet.
Kalevala kom ut i en tid da det var viktig å skape en finsk identitet, stolthet og samhørighet. Holmberg beskriver hvordan skaperen av Kalevala, Elias Lönnrot, arbeidet: Under sine reiser i Karelen i 1830-årene fikk Lönnrot høre gamle sanger som han mente kunne være bruddstykker av en større fortelling. Lönnrot satt sangene sammen til en helhet, og skrev tydelig hva som var gammelt og hva som var hans egen diktning.
Holmberg trekker linjer med Kalevala og norske folkeeventyr og sagalitteratur, men også skotske, engelske og tyske heltehistorier, og ikke minst den estiske Kalevipoeg. Også flere moderne forfattere som J.R.R. Tolkien og C.S. Lewis var inspirert av Kalevala, i tillegg til utallige billedkunstnere og musikere.

Holmberg minner om de mange spor av kontakt mellom skandinaviske og finske stammer i vikingtiden, noe som vi kan finne nedskrevet både i Kalevala og i sagalitteraturen.
– Den første som påviste disse likhetene var for øvrig en norsk folkelivsforsker, Nils Lid, som skrev om dette på 1940-tallet, bemerker han.

Det fins en vesentlig forskjell mellom Kalevala og de fleste heltehistoriene fra den romantiske tidsalderen: Lönnrot tok med mange innslag av lyriske sanger med kvinneperspektiv, til tross for at disse innslagene ble møtt med skepsis i samtiden.
– Det passet dårlig inn i det nasjonale og heller maskuline helteeposet som mange hadde ønsket seg, skriver Holmberg.