Kvenpolitisk utvalg i Kåfjord skal behandle saken 26. april. Dersom forslag til vedtak går igjennom slik den foreligger, anmodes Kåfjord kommune å drøfte ideen på nytt. Fra venstre: Arthur Kjelstrup Olsen, Lisa Vangen, Anette Seppälä og Elling Vatne. (Kuva: Bernt Lyngstad)
«Norge har fått en ny regjering, formodentlig en regjering med større innsikt i nordområdeproblematikken og den spesielle historien på nordkalotten.»
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
På Kvensk språkdag 26. april avholdes årets andre møte i Kvenpolitisk utvalg i Kåfjord kommune. «En fjelltopp som folkegave fra Norge til Finland» er en av sakene som leder i utvalget, Elling Vatne, ønsker opp til behandling. Det går fram av sakskartet.
Den opprinnelige ideen om å gi en fjelltopp til nabolandet, kom i forkant av Finlands 100-årsjubileum som selvstendig nasjon. Sakens kjerne var at det høyeste punktet i Finland ligger i en fjellside, og ikke på fjelltoppen like ovenfor. Den gangen refererte internasjonal media tanken «som noe enestående i vår konfliktfylte verden», går det fram av saksdokumentet.
Les også: Storfeiring i Finland – 100 år i dag
Enorm symboleffekt
«Arealet som det refereres til er ikke stort, kun på størrelse med en fotballbane, men symboleffekten ville derimot vært enorm – ikke mindre enn et eksempel for verden. Og resultatet ville vært at Finland ville kunne avmerke en fjelltopp som landets høyeste punkt», går det fram av saken.
«Denne enestående gode ideen ble raskt slått ned av statsbyråkratiet og landets forrige statsminister. Nå som Norge har fått en ny regjering, formodentlig en regjering med større innsikt i nordområdeproblematikken og den spesielle historien på nordkalotten, bør kommunen vurdere å ta opp igjen tanken», heter det videre.
Vedtaket som foreslås er at «Kvenpolitisk utvalg anmoder at Kåfjord kommune drøfter ideen på ny, og gjør nødvendige undersøkelser i saken i lys av de endrede politiske forhold.»
Les også: Ønsker kvensk stilling til statsarkivet
Den aktuelle fjelltoppen ligger 1331 meter over havet, og er en del av fjellområdet Raisin Haltii/Ráisduottarháldi, hvis høyeste punkt er 1361 meter over havet.
Elling Vatne er leder av Kvenpolitisk utvalg i Kåfjord kommune. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Gjorde henvendelse til statsministeren
Den 18. mars 2016, sist gang saken var varm, gjorde daværende ordfører i Kåfjord kommune, Svein Oddvar Leiros, en skriftlig henvendelse til daværende statsminister Erna Solberg på vegne av kommunen, og argumenterte for at Norge skulle gjøre en grensejusteringen tilsvarende 0,01 kvadratkilometer for å gi dette i jubileumsgave til nabolandet.
Leiros skrev blant annet at «I en verden hvor nasjoner kriger for å tilegne seg arealer, vil Norge som fredselskende nasjon og nasjonen bak Nobels Fredspris, kunne stå frem eksemplarisk, ved å tilby en nabostat et areal, om enn svært lite, som nabostaten ikke en gang har anstrengt seg for å få.»
Les også: Grenseoverskridende samarbeid i Halti-området
Statsministeren sa nei
Erna Solberg takket for henvendelsen og omtalte det som et kreativt forslag, men skrev at hun av flere ulike grunner mener det ikke er ønskelig å gjennomføre en grenseendring som foreslått.
«Grensejusteringer mellom land reiser utfordrende juridiske problemstillinger, blant annet knyttet til den norske Grunnloven. Vi vil i stedet vurdere en annen passende gave til Finland i anledning jubileet», skrev hun.
Ruijan Kaiku har i skrivende stund ikke lyktes å finne ut hva Norge endte opp med å gi i jubileumsgave til Finland.
– Kanskje mer aktuelt i dag
– Det var synd at saken ble så tvert avvist av statsministeren, uten en ordentlig vurdering. Det sier Elling Vatne til Framtid i nord.
– Jeg håper det er større forståelse nå enn fra den forrige regjeringen. Da gjorde enkelte stortingspolitikere nærmest narr av forslaget, sier han til lokalavisa i Nord-Troms.
Stuoraskáidi med Raisin Haltii/Ráisduottarháldi i bakgrunnen. (Kuva: Ragnhild Bergset Elvestad)
Svein Oddvar Leiros sier til Ruijan Kaiku at det var en enorm medieinteresse fra hele verden den gangen.
– For meg er det en bekreftelse på at ideen var god, sier han. – Dersom saka skulle havne på kommunens bord håper jeg kommunen vil støtte opp om den. Det er absolutt noe jeg ville tatt tak i.
Leiros mener det må ha skjedd en feil under grensedragningen, ettersom Finland ikke fikk toppen i utgangspunktet.
– Statsministeren burde ha vært der og sett det selv, det er kun ei urskråning. De vurderte saken strengt, for det var jo snakk om en liten grensejustering fra 1327 til 1331 meter over havet, sier Leiros.
Han mener det ikke er for sent og at saken fortsatt har aktualitet.
– Det er ikke for sent. Det er på sin plass å gi en forsinket 100-årsgave. Jeg skulle likt å vite hva de fikk fra Norge. Sett i lys av det som skjer i Europa er det kanskje enda mer aktuelt i dag. Det hadde vært utrolig bra og et viktig signal til våre naboer i øst, avslutter Leiros.
