Det ligger an til økt medbestemmelse

Tidene endrer seg, den gamle loven er utdatert og ny skal på plass. (Illustrasjonsfoto: Alf E. Hansen)

 

Forslag til ny lov om kulturmiljø legges fram i dag.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Nasjonale minoriteter skal få økt medbestemmelse over egne kulturminner.»

I dag mandag mottar Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen forslag til ny lov om kulturmiljø, der sitatet om økt medbestemmelse er ett av de foreslåtte punktene. I et nyhetsvarsel fra regjeringen gjentas dette poenget:

«Utvalget foreslår blant annet å flytte grensen for hva som er automatisk fredet, og mer medbestemmelse for nasjonale minoriteter.»

De viser samtidig til at dagens kulturminnelov er gammel. Helt tilbake fra 1978. Både samfunnet og forvaltningen, minnes det om, har endret seg siden den tid. Blant annet gjennom befolkningsvekst, fraflytting, urbanisering og mer ekstremvær. Endringer som også påvirker hvordan vi tar vare på kulturarven vår.

– Kulturminner og kulturmiljø hjelper oss å forstå hvem vi er og hva som har gjort Norge til Norge. Vi trenger gode lover for å ta vare på historien vår. For første gang på nesten femti år får vi nå forslag til en helt ny kulturmiljølov, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Kulturmiljø er en samlebetegnelse for alle typer spor etter menneskelig aktivitet i omgivelsene våre. Det kan være alt fra helleristninger, gamle bygninger i nærmiljøet, nasjonale monumenter eller museumsgjenstander.

Det var i 2022 at regjeringen satte ned Kulturmiljølovutvalget, for øvrig ledet av jurist og assisterende statsforvalter i Vestland, Gunnar O. Hæreid. Utvalget fikk blant annet i oppdrag å se på hvordan dagens kulturminnelov kan forbedres. I dag la de altså fram sin utredning, og her er noen av forslagene:

Vern av arkeologiske kulturminner styrkes. Grensen for hva som er fredet etter loven (automatisk fredning) flyttes fra alt fra før 1537 til 1650.

Fylkeskommunen og Sametinget får utvidet myndighet til å kunne frede.

Hensynet til eiere styrkes, blant annet skal myndighetene ha plikt til å veilede. Nye regler skal også sikre eiere av freda bygninger rett til forsikring.

Nasjonale minoriteter skal få økt medbestemmelse over egne kulturminner.

Riving av bygninger fra før 1850 som ikke er fredet krever samtykke fra kulturmiljømyndighetet, det vil si fra fylkeskommunen og Sametinget.

– Kulturmiljø engasjerer mange. Eiere og frivillige gjør en stor og viktig innsats for å ta vare på kulturminnene våre. Jeg ser frem til å sette meg grundig inn i arbeidet fra utvalget og få innspill i høringen til hvordan vi bør følge opp videre, sier klima- og miljøminister Bjelland Eriksen.