Kan språket, men vil ikke bruke det

Slik norsk etter hvert opptok all plass lengre nord i vårt eget land, har svensk overtatt det meste av plassen i områder som Tornedalen. Her et stemningsbilde fra Øvre Tårneå. (Illustrasjonsfoto: Pål Vegard Eriksen)

 

På biblioteket i Övertorneå møter Frank Halvorsen et søskenpar som begge behersker meänkieli, men som likevel nøyer seg med svensk.

 

Frank Halvorsen og Tale Igeland Eilertsen
tale@ruijan-kaiku.no

 

«Frank Halvorsen fant for få år siden ut at han er kven ettersom hans oldemor og store deler av hans familie på morsiden stammer fra Nordreisa og før det fra Hietaniemi, eller Hedeneset som det heter på svensk side i Tornedalen. Da Halvorsen startet sommerferien i juli, med retning Kalix, fant han ut at siden han passerer Hedeneset kunne han like gjerne grave litt mer i sin egen fortid. Før han gravde dypt nok var det mange ting som dukket opp foran ham. Eksempelvis at det er mange i Tornedalen som fortsatt prater meänkieli, eller kvensk som vi sier her til lands.»

Kan, men vil ikke

Ruijan Kaiku publiserte tidligere en sak om Frank Halvorsens besøk på Handlarn i Juoksengi, butikken i bygda der alle snakker meänkieli. Det viser seg at selv om alle kan, så er det ikke alle som vil. På biblioteket i Övertorneå møter han på et søskenpar som kan språket, men som ikke bruker det. De ville ikke stå fram med navn og bilde, men intervjuet dem, det fikk vi lov til.

– Etter at min mamma døde har jeg bare snakket svensk. Jeg anvender aldri meänkieli, alle andre prater svensk, forteller søsteren. Som tilføyer at fordi hennes mann kommer fra Stockholm, er det helt naturlig å bare snakke svensk.

Hun forteller at hun ikke synes det er leit at meänkieli prates mindre nå enn før, og sier hun ikke er opprørt over å ha sluttet å bruke språket selv.

– Jeg sier det er opp til hver enkelt å bevare meänkieli. Nå er det jo snakk om man skal innføre meänkieli på skolen, og da tenker jeg at det er viktigere med engelsken, sier hun.

Språk er ferskvare

– Føler du at det er dumt at språket forsvinner?

– Nei, det er jo en så liten del som snakker det, det er bare de i Tornedalen. Jeg har mine søskenbarn i Tornedalen, og selv om også de kan meänkieli, snakker de det aldri. De snakker bare svensk, svarer søsteren.

Søsterens mann legger til at språk forandrer seg hele tiden, og at dersom man ikke snakker et språk, så mister man det. Han har selv jobbet med eksport i ti år og snakket hovedsakelig engelsk, men åtte år etter han sluttet har engelsken blitt dårligere. Siden den ikke brukes så mye.

– Språk er ferskvare, det endrer seg hele tiden. Om man ikke prater det, så forsvinner det, viser han til.

– Meg og mine brødre snakker bare svensk med hverandre, kommenterer søsteren.

Håpløst

Hennes bror er også på biblioteket, og bekrefter dette.

– Meg og min søster prater bare svensk, men med min mamma snakker vi meänkieli. Da jeg gikk på skolen kunne jeg bare finsk, sier han.

– Er det stor forskjell på finsk og meänkieli?

– Det er ganske likt. Jeg kan ikke lese riktig finsk, og tornedalsfinsk er enda vanskeligere, det er håpløst. Jeg har lest Ruijan Kaiku, det er ganske håpløst, sier søsknene som avrunder med å fortelle at de har slektninger i Finnmark nord i Norge.