Kan ta høstferie med god samvittighet

Vi måtte undersøke om det stemmer som det hevdes, at sør i landet vet den jevne mannen og kvinnen i gata knapt hvem kvenene er. Tomas Hansson må sies å være blant dem som vet lite, til gjengjeld har den oppegående naturverneren hørt om skogfinnene. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

 

«Jeg har hørt om skogfinner. Men ellers har jeg bare hørt om samene. Kanskje de er flinkere til å  reklamere for seg selv?»

 

Maureen Bjerkan Olsen og Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Han er miljøbevisst som få, og bruker mye tid på å dykke-rydde søppel i Oslofjorden. Tomas Hansson er opprinnelig fra New Zealand, men har bodd en årrekke i Norge. Vi møtte mannen med det nordisk-klingende navnet i Oslo, der han og gjengen padlet kajakk og snorklet etter søppel fra sjøbunnen utenfor Operahuset. Vi spurte om hans gode kjennskap til Norge også inkluderer kjennskap til kvenene?

– Nei. Kvenene har jeg ikke hørt særlig om før. Men jeg har hørt om skogfinnene, sier Hansson, som på det viset indirekte bidrar til å bekrefte det mange sier; sørpå har alt for få kunnskap om denne nasjonale minoriteten.

Les også: Meldes fra mange hold: – Det trengs et skikkelig kunnskapsløft

Et rotterace

– Jeg var faktisk i sauna første gang jeg hørte om skogfinnene. Jeg snakket med en venn av meg, og han fortalte at faren hans var skogfinsk. Han fortalte også mer om de andre etnisitetene i Norge, og jeg syntes det var fascinerende, sier han.

 

Hansson driver et firma som heter Mad Goats, de arrangerer blant annet kajakkturer på Akerselva, i tillegg til at de også bidrar med rydding av fjorder på non-profit basis.

Selv er han absolutt ingen tilhenger av det han omtaler som konsumerisme og rotterace etter penger. Det er på høy tid å redefinere begrepene profitt og velstand. Slik at også naturens verdi blir en faktor, viser han til.

– Uten miljøet har vi ingen ting. Det gir mening å rydde. Planeten er vårt hjem, enten man er miljøverner eller ei, konstaterer Hansson.

Gå for likeverd

– Uansett, det er interessant at jeg nå har bodd her i Norge i 10 år, uten å vite om andre nasjonale etnisiteter enn samene. I avisene leser man mye om samene, og da er det lett å tenke at det ikke fins andre. Kanskje de er flinkere å reklamere for seg selv, spør han seg, og understreker at dette på ingen måte er negativt ment. I dagens verden må man være flink til å få fram poenget, minner han om.

– Samtidig bør også de andre gruppene bli behandlet likeverdig og få akkurat de samme rettighetene, sier Hansson, som likevel håper at vi på sikt kan legge denne typen problematikk bak oss. Enten vi snakker om New Zealand, Norge eller verden som sådan.

– På ett eller annet stadium må vi anerkjenne at det som har skjedd, det har skjedd, og kollektivt bli enige om å bygge en bedre framtid, oppsummerer han.